Foto: Erland Grøtberg
- Advokat i livsfare tildeles Stefanusprisen - 26.03.2024
- STL ny generalsekretær - 26.02.2024
- Stadig flere blir kristne i muslimske gulfstater - 28.01.2024
Førsteamanuensis ved Universitetet i Agder, Ronald Mayora Synnes, har skrevet en forskningsartikkel om transnasjonale nettverk blant unge med minoritetsbakgrunn i Norge som er publisert i tidsskriftet Nordic Journal of Migration Research.
– Den religiøse transnasjonalismen mange kjenner til handler gjerne om ekstreme terrorgrupper som IS, men de vanligste formene for religiøse nettverk på tvers av landegrensene handler om noe helt annet, sier han til Kristelig Pressekontor.
For religiøst engasjerte ungdommer med minoritetsbakgrunn kan slike nettverk bestå av religiøse ledere som kommer fra utlandet for å undervise, eller samlinger med andre ungdommer som deler den samme troen i ulike land.
Identitetspolitisk engasjement
Synnes har intervjuet ungdommer i to kristne migrantmenigheter og to muslimske trossamfunn i Oslo: Den eritreisk ortodokse kirken i Norge (CEC), den evangelikanske nordiske kinesiske kirken (NCCC), Islamsk kultursenter (ICC) og Rabita-moskeen.
Trossamfunnene har noe ulik sammensetning som også har påvirket resultatene av forskningen.
– De to muslimske menighetene har medlemmer med bakgrunn fra mange ulike land. Det de har til felles er at de er muslimer som ønsker å utøve sin tro tilpasset en norsk og europeisk setting. Denne typen identitetsbygging blir derfor viktig for dem også når de møter muslimske ungdommer i andre europeiske land, forteller Synnes.
Han forteller at funnene i forskningen blant annet viser at trossamfunnenes teologiske ideer og idelogiene til organisasjoner som ungdommene er en del av har stor innflytelse på ungdommenes måter å forstå sin religion på i Norge.
– Jeg viser også at skepsis mot integrering av muslimer i Norge og Europa påvirker ungdommers engasjement og fører til at mange unge muslimer blir involvert i organisasjoner og nettverk hvor identitetspolitiske diskusjoner står i sentrum både i Norge, Europa, USA og Canada. Dette står i kontrast til studier som viser at mange ungdommer engasjerer seg i mer religiøse ekstreme bevegelser, sier forskeren.
Annerledes for kristne
– De kristne ungdommene opplever nok i mindre grad at deres religion blir brukt mot dem i det norske samfunnet, selv om de ofte distanserer seg fra Den norske kirke, sier Synnes.
I de kristne migrantmenighetene Synnes har tatt utgangspunkt i spiller etnisk bakgrunn en større rolle.
– Her er de aller fleste medlemmene innvandrere eller barn av innvandrere fra det samme landet, henholdsvis Eritrea og Kina. Dette blir også den markøren som påvirker nettverkene på tvers av landegrensene, forklarer han.
I de transnasjonale nettverkene til de kristne menighetene får ungdommene kontakt med ungdommer i andre land som har den samme etniske bakgrunnen som dem selv.
Den kinesiske menigheten har for eksempel hvert år en svært populær sommerleir med deltakere fra de nordiske landene samt USA og Canada. Alle her har foreldre eller besteforeldre fra Kina.
– Dette er viktige samlinger for ungdommene. Det er årets store høydepunkt som planlegges og snakkes om hele året, forteller Synnes.
