Foto: Øyvinn Myge/ASD
- Amerikanske Dion fant sitt musikalske uttrykk i Norge - 03.08.2018
- Polsk språklærer hjelper deg med å forstå deg selv - 24.07.2018
- Linda Vidala rapper for fri utfoldelse - 20.07.2018
Nye tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at programmer «Hurtigsporet» som har som mål å få flyktninger med kompetanse raskt ut i jobb, så langt er lite brukt, melder Nettavisen.
Kun 120 av de over 10.000 flyktningene som ble bosatt i norske kommuner i fjor, skal ha benyttet seg av tiltaket.
Det relativt ferske tiltaket ble satt i gang i 2016 da regjeringen og partene i arbeidslivet ble enige om en samarbeidserklæring med den hensikt å få flere flyktninger raskere ut i arbeid.
Konkrete forslag
Hurtigsporet ble konkretisert på følgende måte:
– Flyktninger skal få en grundig kompetansekartlegging i mottakene slik at NAV og kommunen vet hva en nyinnflyttet flyktning har med seg av kompetanse.
– NAV skal tidligere inn: Rett etter at en flyktning er bosatt skal NAV og kommunen utarbeide en individuell plan for oppfølging. Introduksjonsprogrammet behøver ikke vare i to år for alle. NAV og kommunen velger ut kandidater til hurtigsporet og vurderer muligheter for jobb og nødvendig oppfølging.
– Deltakere kan ha ulik yrkesbakgrunn, men har kompetanse som bedriftene etterspør og ellers gode forutsetninger for å komme i arbeid.
– Lønnstilskudd og oppfølgingsordninger som for eksempel mentorstøtte på arbeidsplassen skal bli brukt mer. Lønnstilskudd bør begrenses til ett år.
– Hurtigsporet bygger på ordninger som allerede eksisterer. Man er dermed enige om å ikke ha egne særregler for flyktninger, som for eksempel innslusningslønn.
– Det er viktig for en god integrering at flyktningene raskt kommer i arbeid. Vi har fått et oppdrag, og vi skal samarbeide godt med partene i arbeidslivet og kommunene om dette, uttalte arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng den gang, ifølge Nettavisen.
