Foto: Tore Sætre/www.setre.net
- Amerikanske Dion fant sitt musikalske uttrykk i Norge - 03.08.2018
- Polsk språklærer hjelper deg med å forstå deg selv - 24.07.2018
- Linda Vidala rapper for fri utfoldelse - 20.07.2018
I sammenheng med den amerikanske gjenutgivelsen av boken, som utkommer senere i vår, fikk Storhaug hjelp av sine lesere til å komme opp med en ny tittel. Valget falt tilslutt på Islam The Plague. Europe Invaded, America Beware!
Borte er referansen til Arnulf Øverland, men budskapet om at Europa står for fall som følge av «pesten» islam, har derimot ikke gått tapt i oversettelsen.
Da boken, som ble en bestselger, gjorde sin norske debut i 2015, vakte den stor oppsikt her til lands. Som daværende tittel røper, forsøkte den omstridte samfunnsdebattanten og informasjonslederen i Human Rights Service (HRS), Hege Storhaug, med sin utgivelse å sette islam under lupen med et religionkritisk blikk.
Hatprat blir ikke religionskritikk selv om man sminker det opp som det.
«Med dette skriver Storhaug seg inn i det kulturradikale Arnulf Øverlands tradisjon» stod det på HRS sine hjemmesider i anledning utgivelsen.
Ved Storhaugs bevisste bruk av Øverlands foredrag Kristendommen. Den tiende Landeplage, forsøker hun å sidestille Øverlands religionskritikk med sitt eget blikk på islam. I kontrast til Øverlands kristendomskritiske foredrag, som på mange måter var muntert og humoristisk i stilen, har Storhaugs religionskritiske bidrag en mye mørkere tone og retorikk. Hvor stiller boken nå som referansen til Øverland faller bort?
Tre kritikker mot boken
I et innlegg på sin Facebook-profil tar samfunnsdebattant og sosiolog Kjetil Rolness til motmæle i kjølvannet av tittel-annonseringen hvor han trekker frem tre grunner til å være kritisk til oversettelsen og boken generelt:
1. Borte er referansen til Arnulf Øverlands berømte foredrag, og dermed også poenget at islam bør utsettes for samme type religionskritikk som kristendommen.
2. Boken er faktisk verdt å lese, for – om du skreller vekk overdrivelsene og alarmismen – står det igjen 90 prosent som godt dokumenterer framveksten av islamisme i Europa – og Norge. (Merk den presiseringen som Storhaug nekter å gjøre: islamISME). Men nå vil alle som ikke allerede tilhører den islamfiendtlige menighet bli skremt bort.
3. Det er ikke lenger forskjell på retorikken til Storhaug og f.eks. Fjordman. Bortsett fra at førstnevnte har statsstøtte.
Delte meninger
Innlegget til Rolness, som i korte trekk kritiserer Storhaugs bok, har skapt ulike reaksjoner i debatten som har fulgt på facebook. Farjam Movafagh, tidligere styremedlem i Senter for Sekulær Integrering (SSI), er en av de som stiller seg uforstående til innvendingene ved bruken av Øverland, og mener Storhaugs religionskritikk kun oppfattes som problematisk fordi det er kritikk av islam.
– Det er ikke noe galt med denne forsiden utover det som var galt med Øverlands foredrag “Kristendommen, den tiende landeplage” (dvs. ingenting). Jeg mistenker at Hege Storhaug sin “retorikk” høster akkurat samme type kritikk som Øverland gjorde i 30-åra.
– Øvelse: bytt ut “islam” med “kristendommen” eller “trumpisme” eller “ny-liberalisme”. Vil forsiden da fortsatt være problematisk? spør han i sin facebook kommentar.
Movafagh ser ikke på retorikk som splitter som problematisk, og mener Storhaugs mål ikke er å forene, men å provosere og sette en ny standard for hva som er legitim religionskritikk.
Allikevel er det mange som ser på Storhaugs forsøk på å ta opp arven fra Øverland som svært trøblete.
For Shoaib Sultan, spesialrådgiver med fokus på ekstremisme ved Antirasistisk Senter, mener et viktig skille mellom Storhaug og Øverland er at Storhaug ignorerer konteksten som lå til grunn for Øverlands religionskritikk.
– Øverland kritiserte en religion som på den tiden var en dominerende kraft i samfunnet. Samtidig som han var ute etter å svekke kirkens makt, var det ikke slik at kritikken hans rammet kristne som sådan, på et vis som kan sammenlignes med Storhaugs harde og generaliserende retorikk mot muslimer, forklarer Sultan til Utrop.no.
Sultan beskriver videre at Storhaug med sin islamkritiske bok er ute i et helt annet ærend enn Øverland.
– Mye av boka hennes handler ikke om religion i det hele tatt, men om det hun mener er trøbbelet med innvandrere mer generelt, og bygger på en helt annen måte på et allerede eksisterende grunnlag av fordommer mot muslimer.
Forfatter og samfunnsdebattant, Mina Bai, stiller seg også kritisk til bokens fremstilling som seriøs religionskritikk.
– Hun kunne vært relevant. Men hun har ødelagt veldig mye for islamkritikk. Hun har en stor fanskare som hun stadig vekk pisker opp til hat og diskriminering og med faktafeil. Hun presiserer ikke engang forskjellen mellom islam og islamisme. Hun befinner seg i en paranoid verden der alt som gjelder islam og muslimer, er beksvart. I hennes verden er vi fremdeles ved den osmanske invasjonen av Europa, sier hun til utrop.no.
I likhet med Rolness, mener Sultan at det er stadig mindre som skiller Storhaugs retorikk fra den høyreekstreme, norske bloggeren «Fjordman».
– At hun har nærmet seg Fjordman, som hun for bare noen få år siden prøvde å markere avstand til, er det vanskelig å komme unna. Dessverre har Rolness selv bidratt til å gi Storhaug større legitimitet, men jeg er glad han ser det kritikkverdige fra organisasjonen og tar tak i det.
Sultan trekker også frem Rolness sitt poeng om at det finnes relevant kritikk fra Storhaug om man skreller vekk alarmismen. Ifølge spesialrådgiveren ved Antirasistisk Senter er det likevel ikke mye annet enn alarmisme som står igjen.
– Storhaug peker riktignok på noen sentrale problemer med integrering og utfordringer knyttet til det, men hele hennes analyse og løsning er nettopp alarmistisk hatprat, utdyper han.
Ser ikke løsninger
Både Sultan og Bai mener at religionskritikk er nødvendig, men stiller seg kritiske til Storhaugs motiver og fremgangsmåte.
For Bai har religionskritikk mer kredibilitet når man selv tilhører religionen som settes under lupen.
– En religion er et sett av ideer, og dermed bør og kan den kritiseres. Kritikken til islam bør først komme fra muslimer selv. Arnulf Øverlands hadde selv kristen bakgrunn. Det blir merkelig dersom jeg for eksempel skal sitte i Iran og kritisere kristendommen og bare kristendommen og mene at det er den tiende landeplage? Det kan jeg selvfølgelig få lov å gjøre etter ytringsfriheten. Men gjør jeg det som religionsforsker, eller gjør jeg det fordi jeg skal piske opp et atmosfære av hat?
Sultan mener samfunnet trenger religionskritikk, men at boka på sin side handler mer om å skape fiendebilder, enn å være et viktig ledd i å forstå og forbedre integreringsprosessen.
– Både samfunnet for øvrig, men faktisk også muslimer, trenger islamkritikk på lik linje med all annen religionskritikk. Dette er noe annet. Storhaug formidler et budskap fullt av fordommer, frykt, hat og intoleranse. Dessverre med offentlig støtte fra regjeringen for å «sikre samfunnet kunnskap om alle sider ved integreringsprosessen, også mulige utfordringer og hvordan disse kan håndteres.»
– En kan lure på hvordan «invasjon» og «pest» henger sammen med integreringsprosessen, og hvilke løsninger man ser for seg. Hatprat blir ikke religionskritikk selv om man sminker det opp som det, sier Sultan.
