Foto: Skjermdump/YouTube
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
– Hver dag fylles avisene med snakk om at filmbransjen, regjeringen, idretten og så videre er «blendahvite». Det er ikke vanskelig å skjønne frustrasjonen som ligger bak språkbruken. Og det er tunge grunner til å sikre bedre representasjon av minoriteter i politikk, kultur og medier. Men er det så lurt å gjøre det til et spørsmål om hudpigmenter, slik vaskepulvermetaforen gjør?, skriver Søderlind (bildefaksimilet) i verdidebatt.no.
Han mener det er problematisk å redusere folk til hudfarge, for da oppfordrer man også til identifisering.
– I et land som Norge, med anslagsvis 95 prosent hvite mennesker, kan det få bivirkninger som ikke akkurat er i minoritetenes interesse. Et annet problem oppstår når svarthvitt-skjemaet leses som et kart over makt: Mørke mennesker er per definisjon avmektige, mens hvite = mektige.
Fordummende
En slik diskurs er ifølge Søderlind “fordummende”:
– Snakket om «blendahvithet» vasker bort den kompleksiteten dagens Norge er. Det etterlater oss med en løgn som hindrer oss i å se hvor mangefasettert virkeligheten er.
