Foto: Stephen Gerard Simmersholm
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
En av de som snakket var norsk-irakiske Angelica Kjos, som fortalte om sine erfaringer med grov vold, trusler og menneskehandel. Hun har i lengre tid levd på Kode 6, som er den strengeste form for sikring og politibeskyttelse en privatperson kan ha i Norge.
I høst ble hun intervjuet av Utrop om skrekktilværelsen hun levde, og den ekstreme sosiale kontrollen hun ble utsatt for av sine nærmeste.
– Jeg tenker dette handler om at ingen i Norge skal oppleve noe i nærheten av det jeg har vært bort i. Vi må tenke spesielt på barna og på de unge, som skal vokse opp i Norge, sa hun til de fremmøtte på Furuset bibilotek.
– Snakk med de det gjelder
Ap-politiker og bofast groruddøl, Jan Bøhler, understreket viktigheten av å ha et slikt møte.
– Her hjelper det ikke bare å diskutere på Stortinget, hvor alle er enige om det meste. Vi må ha en ærlig diskusjon om vanskelige temaer med de dette gjelder. Vi må ta opp temaer som negativ sosial kontroll og æreskultur, fordi dette handler om nærmiljøet vårt.
Æsæl Manoucheri, generalsekretær i LIM, sa at opprøret mot ukulturen starter innad i innvandrermiljøene.
– Staten og samfunnet tilrettelegger for likeverd og likestilling, men vi må også følge dette opp. Vi må blant annet innse at kvinner er det av ukulturen, og må lære sønnene likeverd og likestilling. Guttene må slippe rollen som fangevoktere og som videreføre av en ukultur.
Å bli en del av et “vi”
Leder i Arbeiderpartiet, Jonas Gahr Støre, var også tilstede under folkemøtet. Han mente de sterke historiene som kom frem i lyset vitner om at det ligger styrke i å kunne fortelle og varsle om vonde egenopplevelser.
– Et menneske som ikke er del av et “vi” er sårbart. Jeg har ikke opplevd noe av det dere har, men jeg tror på dere. Nå reiser jeg jeg oppløftet og motivert til å ta denne kampen videre på den politiske arenaen.
Han får medhold av byråd for eldre og helse, Inga Marte Thorkildsen (SV).
– Vi må stå sammen og jobbe for alles frihet. Vi må bry oss og ville folk vel. Når det er snakk om negativ sosial kontroll så er det viktig å snakke ut og bringe tabuene frem i lyset.
Ut mot skammen
Laial Janet Ayoub, leder og stifter av organisasjonen NOK, har selv opplevd æresrelatert vold og negativ sosial kontroll. For henne er det politiske også personlig.
– Vi i NOK ønsker å se at det nytter. At det nytter å snakke ut, skape oppmerksomhet, nå frem og bryte skammen. En skam som man har vokst opp med og som gjør at man holder ut i disse situasjonen. Å bryte skammen er viktig fordi det er første steg i ens egen frigjøringsprosess, sier hun til Utrop.
Siden hun startet opp organisasjonen med flere andre i Groruddalen, har man jobbet trutt og jevnt.
– Vi lager workshops, og prøver å være tilstede gjennom ulike møteplasser. Folk skal kunne se at det finnes noen å gå til. Vi yter hjelp, fører dialogarbeid og jobber med opp mot politiske miljøer for å sette ting på dagsordenen.
Når mennene er ofrene
Ofte får vi bildet av mennene som de som utfører volden og kontrollen. Samtidig ser vi at mange også er ofre for æreskulturen. Hva er dine tanker?
– Negativ sosial kontroll og æresrelatert vold har også mannlige ofre, som lhbt-individer i innvandrermiljøene. Vi ser at mange tvangsgiftes mot sin vilje, for å bevare familiens og miljøets ære, og at de ikke kan leve fritt, selv i et fritt land som Norge.
Ayoub tenker det er verre for mange å akseptere og innse at de også er ofre for æreskultur og negativ sosial kontroll.
– Gutter og menn, og jenter og kvinner i mange av disse miljøene, har vokst opp med dette som verdier og tradisjoner man ikke skal bryte. Så har man også et narrativ om tradisjonell maskulinitet som trumfer igjennom og som får seg et støkk. Som gjør det vanskeligere å snakke ut og bryte med mønsteret, sier Ayoub.
