- – Viktig å samle chilenere fra hele verden til kulturfestival - 05.11.2024
- Stor interesse for tilskuddsordninger på kulturfeltet - 05.11.2024
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
Oppfølging er viktig, mener hun.
– Å beskytte rettighetene til migrant, flyktning og asylsøkende kvinner og jenter er et nytt strategisk mål for Europarådets arbeid for å fremme likestilling og kvinners rettigheter. Dette er en god grunn for å ta et nytt blikk på flyktningjenter og innvandrerjenter i Norge og de utfordringene disse jentene møter som forhindrer dem i å få oppfylt sine grunnleggende rettigheter.
Konkret hjelp
Jentene og kvinnene må få hjelp når de kommer til Norge, skriver hun videre.
– Vi må være opptatt av å hjelpe disse jentene, og forebygge tvangssituasjoner. Det som må på plass nå er gode rutiner og retningslinjer for hvordan etatene skal håndtere dette.
Kulturelle vaner og tankegang kan endres, ifølge hun.
– Å gi foreldre som får jentebarn en god og grundig informasjon, på sykehuset, om konsekvensene av kvinnelig omskjæringer, og straffbarheten og ulovligheten ved det i Norge, er essensielt. Dette krever at helsepersonell har tilstrekkelig kunnskap om kjønnslemlestelse.
Flest fra Øst-Afrika
Ën undersøkelse lagt ut i Tidsskriftet for Den norske legeforening høsten 2021 intervjuet 913 kvinner om konsekvenser og behandling etter kjønnslemlemstelse.
Studiet viste at fleste (81 prosent) hadde type 3-omskjæring (infibulering). Av disse hadde 87 prosent gynekologiske plager. Blant kvinner med omskjæring type 1 og type 2 rapporterte henholdsvis 55 prosent og 70 prosent gynekologiske plager. I alt 64 prosent fikk kirurgisk behandling, hovedsakelig deinfibulering (98 prosent).
676 av de intervjuede var født i Somalia, 91 i Eritrea og 41 i Etiopia.
Forsterkning av politisk innsats
Høsten 2019 skrev lege Berit Austveg i samme tidsskrift at “yrkesutøvere har plikt til å prøve å avverge kjønnslemlestelse dersom de tror at det kan være forestående”.
– Regjeringen foreslo i desember 2018 at denne plikten skal gjelde alle personer som er bosatt i landet. Dette er en forsterkning av det politiske arbeidet med å forebygge omskjæring av kvinner, et arbeid som startet med den første norske handlingsplanen mot kjønnslemlestelse i 2000.
Stigmaet rundt kjønnslemlestelse er også noe som bør sees nærmere på.
– Vi trenger å forstå bedre hvilke barrierer mot å ta imot behandlingstilbud som finnes og hvordan de kan motvirkes. Helsepersonell må bli flinkere til å diskutere seksuelle spørsmål med pasienter. Behandling av kvinner som er omskåret, bør omfatte både kirurgiske, mentale og eksistensielle aspekter.