Foto: Monica Løvdahl
432 barn har forsvunnet fra norske asylmottak siden 2015. Politiet leter sjelden eller aldri når barn forsvinner fra mottak og omsorgssenter, ifølge en kartlegging som NRK har gjort i samarbeid med Senter for undersøkende journalistikk (SUJO).
Torsdag møtte justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) i Stortinget for å svare på en rekke spørsmål knyttet til forsvinningene.
– NRK har avslørt at mange barn forsvinner fra mottak, og vi ser at det kan være grunn for å gjøre undersøkelser. Jeg er glad det kommer frem om det kan være grunn til at det er gjort noen feil, sier Mehl samtidig som hun opplyser om at politiet, barnevernet og UDI nå skal gå igjennom rutinene sine.
MDG, Rødt, SV og KrF krever svar
Lan Marie Berg (MDG) er blant flere politikere som krevde svar på hva som hadde skjedd og tok initiativ til den såkalte interpellasjonsdebatten torsdag. Sammen med representanter fra Rødt, SV og KrF stilte hun spørsmål til Mehl om hvordan regjeringen arbeider for å ta tak i forsvinningene.
Berg ville blant annet vite om justisministeren vil sette i gang en gransking av hva som har skjedd med de forsvunne barna.
Dette kunne ikke Mehl love. I sitt svar viser hun til at Politidirektoratet ikke enda har rukket å analysere svarene de har fått fra politidistriktene, etter gjennomgangen de satte i gang sammen med politidistriktene i starten av desember.
Flere saker enn det som først ble opplyst til media
Ifølge politidistriktene er rutinene er fulgt. Samtidig er det stor variasjon i hvordan distriktene har hentet ut tall:
– En nærmere gjennomgang av registreringene på forvunnede i Nordland politidistrikt, viste at man hadde registrert 93 saker, og ikke 15 som tidligere opplyst til media, sa Mehl fra talerstolen.
Justisministeren påpeker at det kan være vanskelig å spore asylbarn. En av årsakene er at de ofte verken har mobiltelefon eller bankkort å spore.
– Vi kommer til å fortsette med å kreve granskning
Stortingsrepresentant for Miljøpartiet De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg er ikke fornøyd med justisministerens svar.
– Vi kommer til å fortsette med å kreve granskning, sier Berg i en Instagram-video publisert fredag ettermiddag.
I videoen understreker hun at MDG vil fortsette å kjempe for at barnevernet, og ikke mottakene, skal overta omsorgen for barn som kommer til Norge som enslige asylsøkere. Dette forslaget er også noe Rødt, SV og KrF ønsker å få igjennom.
I dag bor asylbarn over 15 år på egne asylmottak i regi av UDI, mens de under 15 år bor på omsorgssenter i regi av barnevernet. FN har flere ganger kritisert Norge for dette skillet, som i praksis betyr store forskjeller i bemanning og barnefaglig kompetanse, skriver NRK.
Flere med barnefaglig kompetanse er ansatt
Ifølge Mehl har det blitt ansatt flere med barnefaglig kompetanse på mottak siden forrige regjering. I 2022 bestemte også regjeringen at Statsforvalteren skal føre tilsyn med mottakene de eldste asylbarna bor på.
Camilla Scharffscher Engeseth fra Redd Barna mener et godt omsorgstilbud kan bidra til at barna opplever større grad av trygghet, som igjen kan redusere risiko for at barn forsvinner.
– Oppfølging fra trygge voksne som barna kan ha tiltro til, øker muligheten for at barna gir beskjed dersom de for eksempel blir utsatt, eller risikerer å bli utsatt, for utnytting som menneskehandel, sier Engeseth til NRK.
Kirsten Kolstad Kvalø, seniorrådgiver i Norges institusjon for Menneskerettigheter (NIM) sier til NRK at saken med de forvunnede asylbarna er et av de aller mest alvorlige menneskerettighetsbruddene vi har i Norge.
