Flere innvandrere flytter til Oslo Vest

Som de fleste storbyer har Oslo en lang historie med økonomiske og sosiale skiller. Tradisjonelt sett har de rike bosatt seg på vestkanten og de med mindre ressurser på østkanten. Generelt har også den store, nye innvandrerbefolkningen i Oslo fordelt seg etter dette øst-vest-skillet, de fleste har bosatt seg på Oslo øst. 

Ifølge en ny SSB-rapport, med tall hentet fra Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, er det bydelene Vestre Aker og Nordstrand som har færrest innbyggere med innvandrerbakgrunn i Oslo, med henholdsvis 17,3 og 17,5 prosent.

I 2004 hadde Nordstrand og Vestre Aker henholdsvis 20 og 22 innvandrergrupper, men i 2018 hadde antallet steget til 42 og 40 ulike nasjonaliteter.

Til sammenlikning har østkant-bydeler som Stovner, Søndre Nordstrand, Alna og Grorud en andel på over 50 prosent.

Andelen har økt
Men samtidig viser tallene fra SSB, levert av seniorrådgiver for innvandrerrelatert statistikk og analyser, Minja Tea Dzamarija, at innvandrerandelen har økt betydelig i vest i perioden 2004-2018. I 2004 var innvandrerandelen 10,9 prosent for Vestre Aker og 10,1 prosent for Nordstrand.

I  hele 14-års perioden har Sverige og Polen vært de største innvandrergruppene i de to bydelene. I begge bydelene lå Sverige på topp i starten av perioden, for så å bli forbigått av Polen.

Nordstrand-pakistanere
For Nordstrand er det deretter Pakistan og Somalia som ligger på tredje- og fjerdeplass, etterfulgt av Filippinene, Danmark, og så Irak og Iran, og i denne bydelen det liten endring i sammensetningen av innvandrerbefolkningen.

For Vestre Aker har sammensetningen forandret seg noe mer. Danmark og Storbritannia var i starten av perioden nummer tre og nummer fire. I løpet av de siste ti årene har Storbritannia falt litt lenger ned på listen, og Filippinene og Tyskland, sammen med Danmark, utgjør de største innvandrergruppene, sammen med Sverige og Polen på topp.

Felles for de fem største innvandrergruppene bosatt i de to bydelene er at de i stor grad består av arbeidsinnvandrere, som ofte kan bidra med ’hjemmeskaffet’ kompetanse og arbeidskraft.

Dette følger et lengre mønster der innvandrere fra EU/EØS-landene, Canada, USA, Australia og New Zealand i stor grad er jevnt fordelt i hovedstaden. I motsetning er innvandrere fra øvrige Europa, Afrika, Asia og Mellom- og Sør-Amerika, som ofte har større problemer med å få uttelling på arbeidsmarkedet for sin utdanning og andre ressurser, i liten grad representert på vestkanten.

Større mangfold
En annen tendens i perioden er utviklingen av mangfold. Ved inngangen av 2004 hadde Nordstrand og Vestre Aker henholdsvis 20 og 22 innvandrergrupper boende i bydelene, men i 2018 hadde antallet steget til 42 og 40 ulike nasjonaliteter. 

Mulige årsaker

Statsviter Anton Steen, som blant annet har et faglig fokus på innvandrings- og integreringspolitikk, påpeker at det er visse faktorer som gjør at vestkanten har lavere andel med innvandrerbakgrunn.

– Jeg tror primært at høye boligpriser og høyinntekstjobber er utslagsgivende faktorer på denne statistikken, ettersom dette er gjennomgående trender for beboerne i disse bydelene. Det er også tilfellet på Frogner og St. Hanshaugen som har innvandrerandel på over 30 prosent, der det antakelig bor en god del høytlønnede, sier han til Utrop.

Steen tror også at nettverk og geografiske hensyn spiller inn i denne sammenheng.

– En mulig tredje faktor er at en flytter dit der ‘ens egne’ bor. Her er det riktignok en del variasjon mellom innvandrergrupper, ettersom noen setter større pris på nære nettverk enn andre. En fjerde faktor kan være geografisk avstand til fasiliteter tilpasset ens livsstil, som butikker, kafeer og kanskje moské. Det er også mulig at skoler med høy innvandrerandel kan være attraktivt for noen, for slik å minske majoritetspresset. Dette er likevel slettes ikke tilfellet for alle.