Foto: Shahram Kiani
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Forskere har på oppdrag av IMDi laget rapporten På leting etter trygghet: Integrering av LHBTIQ+ flyktninger i Norge.
Rapporten er utarbeidet av Østlandsforskning ved Høgskolen i Innlandet, og er forankret i Regjeringens handlingsplan «Trygghet, mangfold og åpenhet. Regjeringens handlingsplan mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika 2021–2024».
Flere av funnene viste blant annet:
- Flere etterlyser fokus på kjønns- og seksualitetsmangfold i klasserommet.
- Nedstengningen under pandemien, og tiltak som sosial distanse var særlig tungt for lhbt-asylsøkere.
- Kommuner trekker frem boforhold på asylmottak som spesielt utfordrende
- Hjelpetilbudet for denne gruppen varierer mellom kommunene
Under lanseringen snakket forskerne Deniz Akin, Lisa Knatterud Wold, Mona Helene Stokke, Jim Broch Skarli og Tonje Lauritzen om hvordan forskningen ble til.
Utfordrende tema
Ifølge Akin fikk man tak i 15 informanter, og det var særlig utfordrende å få tak i enkelte grupper.
– Ikke alle ville snakke om sin egen historie. Vi kunne heller ikke rekruttere folk som bor nordpå eller i mindre kommuner, selv om vi prøvde. Vi fikk hjelp av Skeiv Verden til å få tak i enkelte informanter, og arrangerte medvirkningsmøte.
Grunnene kan være sammensatte:
– Lhbt og seksualitet som tema er utfordrende å snakke om. Flere føler seg heller ikke trygge i Norge til å snakke åpent om egen legning, og flere av informantene mente at forskningen ikke vil føre til holdningsendriger. Lhbt-asylsøkere er også redde for gjenværende familie i hjemlandet, og for trakassering og negativ sosial kontroll i Norge.
Stillhet som beskyttelse
Ifølge en av informantene som snakket med forskerne blir stillhet en slags “beskyttelse”:
Ingen av folk som jeg snakker med på introduksjonen, eller i nabolaget, eller blant venner vet hvem jeg er (…) Jeg har ikke så mye kommunikasjon med andre eller besøk.
Samtidig er også stillheten om egen legning integreringshemmende, ifølge rapporten:
– Åpenhet kan ha en betydning for integrering fordi åpenhet kan være forutsetning for å få bedre hjelp og tilbud knyttet til å være skeiv i Norge.
Startet gruppe for skeive
Ingse-Katrine Alfsen, minoritetsrådgiver ved Malakoff videregående skole, fortalte om erfaringene fra norskopplæringen.
– Vi har vært ærlige på at dette er et tema vi må jobbe med, enn å ikke ta opp i det hele tatt. Vi snakker om hvordan vi kan inkludere mangfoldet vårt i språket vårt, og gjennom eksempler. Vi jobber også med enkeltelever, men viktigst er dette med nettverk og tilgjengelighet.
Alfsen har startet en gruppen for skeive på skolen.
– Fokuset er at det skal trygt for skeive med annen bakgrunn. Gruppedeltakerne underskriver en “taushetserklæring” hvor man ikke snakker om hverandre utenfor gruppen. Vi er opptatt av å ikke si hvor vi er til enhver tid, slik at elevene ikke opplever at folk oppsøker dem. Vi har ofte forsamtaler på egen hånd, fordi elevene ofte kan føle det som en høy terskel å møte andre. I tillegg tar vi opp ulike temaer, om alt fra hatkriminalitet til hvordan man kan møte andre skeive.
– Viktig å ta opp tematikk
Skeiv Verdens Maruwa Kerella Ibrahim, som også var tilstede, sa seg glad over at rapporten tok opp denne tematikken.
– Vi har snakket lenge om dette. Om ensomheten og utryggheten som lhbt-asylsøkere opplever.
Ulike kommuner opplever manglende erfaringer, rutiner og samarbeid. Flere ønsker å utvikle bedre tilbud for å bosette lhbt-asylsøkere. Også andre tiltak som bedre helseinformasjon ved ankomst, og kompetanseheving om lhbt+ foreslås, ifølge rapporten
– Spesielt mange av våre medlemmer som holder til i småkommuner uten skeive aktiviteter opplever dette. Vi ser jo også at mange opplever negative kommentarer og trakassering i voksenopplæring og i mottakene.
Skreddersydde kurs
Kommunene som lykkes bedre med å integrere skeive flyktninger og asylsøkere er nettopp de som opplever kompetanseheving, sa hun.
– Kommunene som jobber mer systematisk og klarer å komme inn tidlig, bistå med psykisk helse, tiltak og oppfølging. I disse kommunene har også norskopplæringselevene fått skreddersydde kurs i vår regi. Kurs som ikke bare snakker om rettighetene til skeive, men som også tar for seg hvordan vi kan få til bedre klassemiljø. Hvor vi kan få klasserom hvor folk respekterer hverandre og hvor man nedbygger fordommer om hverandre.
Et behov for mer lhbt-tematikk
Filmskaper og skeiv aktivist Benyamin Farnam, som selv kom som flyktning fra Iran, sier til Utrop at lhbt-tematikk fortsatt er for lite representert i norskopplæringen.
