Foto: Anna A. Oftedal
En kvinnelig helsefagarbeider skulle til å søke på en stilling utlyst internt i vikarbyrået Nordic Care da hun så et uventet krav i stillingsutlysningen. Tydelig og klart sto det:
“Krav om at det må være en lyshudet kvinne!”
Kvinnen, som har mørk hud, tok skjermdump av stillingsutlysningen og sendte inn til Instagram-kontoen Rasisme i Norge.
Jamal Sheik, leder i Rasisme i Norge, la ut skjermdumpen på Instagram og tok kontakt med Nordic Care med forespørsel om de ville kommentere saken.
Dagsavisen var først ute med å omtale saken.
– De viste en enorm vilje til å lytte, og la seg flate. Samtidig slet de litt med å forstå hvorfor det var galt, sier han til Utrop.
Sheik forteller at han skal ha et møte med Nordic Care onsdag morgen.
– Det er bedre for oss å få Nordic Care til å forstå hva de har gjort galt, enn at vi kritiserer de, og så har de ikke forstått noe som helst.
– Hvordan tror du en slik stillingsutlysning påvirker jobbsøkere med minoritetsbakgrunn?
— Jeg tror de mister motet. Det er allerede mye diskriminering på arbeidsmarkedet. Folk blir ikke invitert på jobbintervju på grunn av etternavn osv.
— Det heter apartheid på fagspråket
Sheik spør seg om det i det hele tatt er lov å sette en viss hudfarge som et krav i en stillingsutlysning. Leder i Organisasjon Mot Offentlig Diskriminering (OMOD), Akhenaton De Leon, mener at dette ikke er lov.
– Når man setter fordommer i et system som diskriminerer, så heter det apartheid på fagspråket, sier De Leon til Utrop.
Han mener Nordic Care som bedrift, har ansvar for å ikke formidle og heller ikke handle i tråd med diskriminerende anmodninger eller holdninger fra pasienter.
— Det er Nordic Care som har ansvar for å informere pasienten om at slike krav er usaklige, fordomsfulle, rasistiske og faktisk kan være ulovlige.
Han mener ledelsen skulle løst dette på en annen måte.
— De kan ikke utelukke en jobbsøker på grunn av hudfargen deres. Etter min mening kan dette være brudd på diskrimineringsloven, sier De Leon og henviser til en sak for et par år tilbake da Oslo kommune ble dømt for å ha brutt diskrimineringsloven etter å ha nektet en ung kvinne en jobbstilling fordi hun brukte i hijab.
Han mener at mørkhudede personer som er kvalifiserte til jobben og ville ha søkt dersom det ikke hadde vært et krav om å være lyshudet, kan ha rett til å kreve oppreisning og erstatning for tapt arbeidsinntekt.
De Leon håper at disse klager saken inn til Diskrimineringsnemda.
Ifølge Sheik har noen allerede klaget saken inn.
Utrop har spurt Likestillings og Diskrimineringsombudet (LDO) om hvordan de vurderer saken:
– Vi kjenner ikke alle detaljene i denne saken og uttaler oss derfor kun på generelt grunnlag. Slik saken fremstår i media, ser dette ut til å være en ulovlig stillingsannonse, skriver Edin Babic, kommunikasjonssjef i LDO, i en e-post til Utrop.
i Likestillings- og diskrimineringsombudet
– En arbeidsgiver skal legge saklige kriterier til grunn for utvelgelse av kandidater, og kan ikke velge bort kandidater på bakgrunn av kjønn, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder, politisk syn og fagforeningsmedlemskap.
Babic presiserer at det er Diskrimineringsnemnda som håndterer klager og fatter vedtak i diskrimineringssaker, og ikke LDO.
— Formuleringen var ikke vår
Utrop har vært i kontakt med Steinar Kristiansen, administrerende direktør i Nordic Care, som viser stor forståelse for at folk reagerer på teksten i utlysningen.
— Hva er deres tanker rundt teksten i utlysningen, og reaksjonene på kravet om lys hud?
— Kravet/formuleringen i den interne meldingen var ikke vår, og den var åpenbart både feil og sterkt kritikkverdig. Det faller derfor naturlig for oss å ta tydelig avstand fra dette, skriver Kristiansen i en e- post til Utrop, og fortsetter:
— At det kommer reaksjoner på dette er derav fullt forståelig, for dette er ikke verdier og en kommunikasjonsform som vi identifiserer oss med. Nordic Care er en nasjonal kvalifisert tjenesteleverandør og ansvarlig arbeidsgiver, der alle ansatte blir inkludert.
Kristiansen påpeker at Nordic Care har en betydelig andel ansatte med etnisk minoritetsbakgrunn.
— Derfor ville det være utenkelig og nærmest selvmotsigende at vi ville ha til hensikt å ekskludere ansatte på den måten. Dette gjenspeiler seg forøvrig i alle våre strategi- og verdidokumenter, rekrutteringsprosedyrer, annonsestandarder og ikke minst i det daglige arbeidet, der vi utvelger og allokerer personell i nært samarbeid og med mandat fra våre oppdragsgivere i helsetjenesten.
Videre skriver han:
— Når det er sagt, så ønsker vi å benytte anledningen til å rette oppmerksomheten mot den underliggende og utløsende faktoren her, og det er hva som gjelder av såkalt særskilte «krav» for helse- og omsorgstjenester overfor brukere/pasienter med særlige behov – der tjenesten må tilpasses ut fra en rekke krevende omstendigheter, som tidvis innbefatter både psykiatri og psykososiale elementer. Dette er universelt, hvilket betyr at problemstillingen går begge veier – at brukere/pasienter med andre etnisiteter har tilsvarende krav. Dette er derav på ingen måte ensidig. Utfordringen er hvordan arbeidsgivere generelt – enten det er private eller det offentlige selv som drifter og leverer tjenesten, skal balansere de ulike hensynene og løse dette på en god og forsvarlig måte, samtidig som det faglige aspektet og pasientens beste blir ivaretatt.
