Foto: Rune Hammerstad
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Tidligere i sommer kom integreringsminister Jan Tore Sanner og regjeringen med et utspill hvor man ville gjøre foreldrekursene for flyktninger obligatoriske.
– Vi må støtte nyankomne flyktninger som er foreldre bedre, slik at de kan være enda bedre støtte for sine barn. Det å forstå foreldrerollen og barns rettigheter i et moderne norsk samfunn er helt avgjørende. Det betyr blant annet hvilken frihet norske barn har og rettigheter. Tvangsekteskap er ulovlig, vold mot barn er ulovlig og disiplineringsskoler i utlandet er ikke lovlig, uttalte Sanner i et intervju med TV2.
Utspillet har også fått gehør hos den norsk-somaliske lokalpolitikeren og medlem av FUG (Foreldreutvalget for grunnopplæringen), Ubah Aden. I et intervju med Aftenposten sier hun at hun har har tro på at obligatorisk foreldrekurs kan bidra til at færre foreldre sender barna til utlandet i et forsøk på å få skikk på dem. Trygge foreldre kan dessuten føre til at færre barn havner på skråplanet, mener hun.
Å snakke om familiære problemer er veldig privat i mange miljøer.
Foreldreveiledning med kulturfokus
Jamil Syed er ICDP-veileder i Alna fagsenter for barn og unge, og holder foreldreveiledningssamling på urdu på Furuset. Kurset som han holder har hatt støtte fra Alna bydel og Bufdir (Barne-, ungdoms- og familieetaten) siden 2004. Og i norsk-pakistaneren har Sanner en meningsfelle.
For selv om samlingen han holder er for foreldre med lengre botid ser han mange paralleller mellom nyankomne og langtidsboende, spesielt hvis de kommer fra land som skiller seg ut fra den norske oppdragelseskulturen.
– Siden oppstarten av kursene i regi av Alna fagsenter for barn og unge, har jeg argumentert for at foreldreveiledning skal bli obligatorisk fremfor frivillig, slik det er nå. Blant flerkulturelle er det et stort behov for slik kursvirksomhet. Vi må tenke forebyggende slik at familier slipper å gå gjennom tunge barneverns- og politisaker som følge av kulturelle misforståelser grunnet ulik barneoppdragelse. , sier Syed.
Gruppearbeid og rollespill
For å lære hvordan man skal håndtere kulturforskjeller i barneoppdragelse har man både praktisk gruppearbeid og rollespill under kurset.
– Vi lærer å løse utfordringer i en annerledes foreldrerolle, lære empati og god grensesetting. ICDPs program er et godt samspill mellom foreldre og barn. I temasamlingene styrker foreldrene evner som de har fra før av, noe som vil gjøre dem til enda bedre foreldre. Alle foreldre er glad i barna sine. Foreldre trenger informasjon og veiledning om oppdragelse og grensesetting i en norsk kontekst, sier han til Utrop.
Foreldreveiledningskursene i regi av bydelen holdes også på norsk, tamilsk og somali.
– Barneoppdragelse er en spørsmålsstilling som går på tvers av kulturelle barrierer, men spesielt for minoriteter, uansett om de har bodd mange år i Norge, eller er nyakomne, er dette et viktig tilbud, spesielt med tanke på at det å ha en annen kultur i bagasjen gjør barneoppdragelse ekstra komplisert. Å ha kurs på eget morsmål gjør at man også lettere tar eierskap over problemsstillingene.
Vet hva foreldre går gjennom
Selv har Syed bodd i Norge i 43 år, og har tre egne barn, hvor to er voksne og yngstemann går på ungdomsskolen.
– Jeg vet selv hva disse foreldrene går gjennom, særlig når det gjelder de unge, som lever i et krysspress mellom majoritets- og minoritetssamfunnet, og som ofte lever et dobbeltliv for å ikke komme på kant med foreldrene eller eget miljø. Unge og barn har rettigheter i Norge, og har lov til være individer i større grad enn hva som er tilfellet i mange innvandrerforeldres opprinnelsesland. Kulturforskjeller påvirker, og vi må ha en praktisk tilnærming til disse.
– Hva ser du som den fremste utfordringene med å ha kurset?
– Uten tvil rekrutteringen. Å snakke om familiære problemer er veldig privat i mange miljøer. Ofte har det også vært for mange mødre i forhold til fedre, noe som gjør det vanskelig å få med hele familier med i prosessen. Vi gjør en del for å få fedrene med på laget, fordi dette handler også om likestilling for dem, om å kunne utøve en ikke-tradisjonell familierolle.
Går fra lære til praksis
Utrop møtte på Furuset bibliotek et knippe norsk-pakistanske foreldre som snakket åpent ut om hvordan det er å lære nye former for barneoppdragelse.
– Jeg føler at vi lærer mye nytt her som kommer oss godt til nytte, mener Adeela.
– For min og min kones del er det viktig å komme her og snakke med andre foreldre fra samme kultur om hvordan vi kan bli bedre foreldre, sier Tandeer.
– Når vi går hjem fra kurset så føler vi at vi har fått noe nytt som kan praktiseres i dagliglivet. Vi må finne en god oppdragelsesmåte som vi kan bruke i Norge, som vi er komfortable med og ikke bryter for mye med opprinnelseskulturen. Her har vi lært om øyekontakt, om å gi klem og om å si unnskyld til barna når vi som foreldre tar feil. Ting som for våre foreldre i den tradisjonelle pakistanske oppdragelseskulturen ville vært utenkelig.
