Foto: Intisar Mohammed
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
1. mars gikk fristen ut for å søke seg plass på videregående skoler i Oslo for skoleåret 2018/19, kunne Aftenposten melde sist helg.
Nå er årets søkertall klare. Byens mest populære skole for studiespesialisering (tidligere allmennfag) er Elvebakken, som har passert Nydalen videregående skole, som toppet listen i fjor. Hersleb og Ulsrud havnet på bunn i statistikken.
Sivilingeniør, sosialt entreprenør og tidligere lærer Arshad Jamil synes på sin side ikke noe om slike rangeringer.
– Jeg tenker dette er kontraproduktivt og motvirker sin hensikt, sier Jamil til Utrop.
Jamil driver blant annet Ungdomsakademiet, et privat tilbud som hjelper unge elever med faglig kompetanse og med å forbedre karakterene.
Stigmatiserer skoler
Hvorfor ser du dette som kontraproduktivt?
– Fordi dette er stigmatiserende og båssettende, og en av de negative konsekvensene av å ha fritt skolevalg. Elever kan se på enkelte læresteder som lite attraktive, som lite populære, og som problemskoler. Oppdelingen av Oslo i A- og B-skoler, i super- og problemklasser, og i faglig sterke og faglig svake elever, vil også strupe fordelingen av faglig mangfold, sier han videre.
Jamil presiserer på sin side at han ikke er imot publisering av topp-fem skoler for eksempel. Han kjenner selv flere som til høsten har søkt seg til Elvebakken, en av skolene som havnet på topp-kategorien.
– Jeg tenker at ethvert budskap har en mottaker. Jeg tenker slike statistikker burde vært forbeholdt skoleeierne, og at de jobber internt utifra tallene med å gjøre forbedringer der det skal gjøres forbedringer.
– Reell konkurranse
Er ikke det samtidig greit med konkurranse blant skolene?
– Helt klart. Vi må ha elever og skoler som presterer. Jeg har selv jobbet i flere år med å få elever til å prestere bedre og til å utjevne sosiale og faglige forskjeller. Men vi må ha konkurranse på reelle premisser. Jeg ser dette som en feil tilnærming.
Han tenker på at skoleverket har en viktig sosial rolle.
– Mange påstår at privatundervisning, som Ungdomsakademiet tilbyr, skaper sosiale forskjeller. Det er skolesystemet selv som tilrettelegger for økte forskjeller, hvor vi derimot tilbyr assistanse til de som ønsker å gjøre det bedre.
– Er man elev ved en skole som betraktes som en B-skole så får man dårlig selvbilde. Skolen vil vurderes vekk av faglig sterke elever, som igjen ikke vil inspirere til god læringsmiljø, som igjen skaper svake skoleresultater. Slik starter en ond sirkel som blant annet får utslag i dårligere sosial mobilitet. Her må skoleeiere være sin rolle bevisst, sier Jamil.
