Foto: freestocks.org, unsplash.
- Amerikanske Dion fant sitt musikalske uttrykk i Norge - 03.08.2018
- Polsk språklærer hjelper deg med å forstå deg selv - 24.07.2018
- Linda Vidala rapper for fri utfoldelse - 20.07.2018
I en artikkel, nylig publisert i Population Studies, tar forskere og stipendiatene ved UIO, Mats Lillehagen og Torkild Hovde Lyngstad for seg mønsteret i kjønnspreferanser hos innvandrere som kommer til Norge.
Her vises det til sosiologisk forskning som konkluderer med at innvandrere og deres etterkommere stort sett tilpasser seg i det norske samfunnet. Både menn og kvinner med innvandrerbakgrunn er godt representert i både utdanning og arbeidsliv.
Preferanser knyttet til et barns kjønn er på sin side knyttet opp mot dyptliggende kulturelle normer som ikke endrer seg like raskt i møte med en nytt samfunn og et nytt land. Gjennom en sammenlikning av innvandrerkvinners kjønnspreferanser med tilsvarende tall for majoritetsbefolkningen og deres opprinnelsesland, viser undersøkelsen til flere funn.
Foretrekker gutter
Målingen av majoritetsbefolkningens og de ulike innvandrergruppenes foretrukne kjønn ble gjort indirekte, ved å se sannsynligheten for at tobarnsmødre får et tredje barn. For førstnevnte gruppe var sjansene for at mødrene fikk et tredje barn betydelig høyere om hun hadde to gutter fra før, noe som indikerer en preferanse for jenter.
Hos de ulike innvandrergruppene derimot, ble det gjort to hovedfunn. For det første var guttepreferanser det klart vanligst for de aller fleste innvandrergruppene, i skarp kontrast til majoritetsbefolkningens ønsker. Denne preferansen er sterkest for mødre med bakgrunn fra India, Kosovo, Bosnia-Hercegovina og Tyrkia. Blant unntakene var innvandrere fra Polen, Filipinene og USA, som fremviste jentepreferanser.
Det andre hovedfunnet som undersøkelsen trekker frem, er at kjønnspreferansene i stor grad stemmer overens med preferansene i hjemlandet. Altså, innvandrerkvinner fra land med sterke guttepreferanser foretrakk også gutter i Norge.
Kulturell tilpasning betyr lite
Betydningen av tilpasning ble også undersøkt grundigere i forhold til hvor lenge mødrene hadde bodd i Norge; om de kom hit før eller etter fylte femten år, eller om de fikk barn med en norskfødt eller en utenlandsk mann.
Overraskende nok betyr disse faktorene generelt sett lite, med noen få enkeltunntak. Spesielt botid hadde ingen målbar betydning for noen av gruppene.
Disse resultatene gir sannsynligvis uttrykk for en videreføring av familienormer og kulturelle praksiser fra hjemlandet, og eksemplifiserer at ulike former for integrering ikke foregår likt eller i samme hastighet. Det gjenstår likevel å se om man finner de samme mønstrene blant innvandrernes etterkommere. Forskerne slår fast at de mest sannsynlig vil adoptere det norske mønsteret.
