Foto: Drammen Sanitetsforening
- Amerikanske Dion fant sitt musikalske uttrykk i Norge - 03.08.2018
- Polsk språklærer hjelper deg med å forstå deg selv - 24.07.2018
- Linda Vidala rapper for fri utfoldelse - 20.07.2018
I sitt arbeid for å integrere minoritetskvinner i lokalsamfunnet, handler det for Drammen Sanitetsforening først og fremst om å skape møteplasser der man snakker norsk og får utvidet sitt nettverk. En av disse møteplassene er ”Systuen” som ble opprettet i fjor høst. Prosjektleder Marit Bjørnstad Carlsen, er fornøyd med prosjektet som så langt har vist seg å være svært populært.
– Da vi startet var vi vel rundt 20 stykker. Nå på siste møte så var vi opp mot 50 sy-lystne damer. Jeg tror vi har truffet noe, siden det er blitt så populært, og jeg tror at de oppmøtte kvinnene føler at de har en tilhørighet. Nå blir utfordringen å finne ut måter å gjøre det på. Er vi for store så mister vi noe av nærheten og kontakten, så det er neste runde. Men det tar vi etter hvert, forteller hun til Utrop.
Viktig med tilpassede tilbud
Sykveldene, som foreløpig finner sted én gang i uken, er et tiltak under prosjektet Språkvenn, som innebærer en rekke lavterskeltilbud innen områdene: samtale & kultur, fysisk aktivitet, matlaging, samt håndarbeid, og som benyttes i ulik grad av over 60 lokallag rundt omkring i landet.
Carlsen presiserer at Språkvenn og flere av de tilhørende basisaktivitetene passer deres behov ettersom én fjerdedel av innbyggerne i Drammen kommune har minoritetsbakgrunn, og det derfor er et stort behov for tiltak som bidrar til integrering.
– Av en rekke ulike årsaker bruker innvandrerkvinner lengre tid på å integreres enn menn. Det er derfor mange kvinner som sitter hjemme og som har lite nettverk. Derfor startet vi opp med Språkvenn med tanke på at de kan både få et nettverk, de kan lære norsk, eller utvikle norskkunnskaper videre. I tillegg til den nye ”Systuen” har vi også en del temaopplegg i møtene våre; alt fra brannvern, tannpleie, prevensjon og foreldrerolle.
En aktivitet de fleste kan
”Systuen” representerer en av foreningens første satsninger under prosjektet Språkvenn. Den entusiastiske prosjektlederen forteller at det er flere årsaker til det.
– Vi vet at mange kvinner fra ulike kulturer og ulike land, ofte har sykunnskap. Så vi hadde lyst til å starte med noe som de kjente og som de kan mestre, og som dermed vil være et område som er familiært for dem. I tillegg til dette er det en nyttig aktivitet for mange, ettersom man kan fikse eller lage egne klær. Så det er både for hyggen og for nytten. Også er det jo et sted hvor du sitter og skravler og prater og kan få en god relasjon til hverandre.
I regi av tiltaket vil det bli holdt flere kurs fremover med den hensikt å både kartlegge samt øke sy kunnskapene blant kvinnene.
– Vi har da kontakt med en skredder som gjerne vil være med å veilede oss, for de som er på det nivået at de kan begynne å sy klær. Vi har også hatt kontakt med Husflidslaget og ønsker mer kontakt med dem, slik at de kan være med å veilede. Så det er jo om å lære å sy, kort og godt, for de som ikke kan det, og å videreutvikle det for de som har noe kunnskap, slik at man kan bruke det til egen nytte.
Skaper et fristed
Av de oppmøtte som ønsker å ta synåla fatt er det foreløpig flest flyktninger fra Syria, samt en del fra Afghanistan som benytter seg av tilbudet. Praten går ikke hovedsakelig på norsk ennå ettersom mange fortsatt er i det tidlige stadiet av norskundervisning.
Om det mangler i norskkunnskaper, skorter det imidlertid ikke på entusiasme og glede hos minoritetskvinnene.
– Vi får veldig gode tilbakemeldinger fra damene. De sier at de har noe meningsfylt å gjøre, de treffer andre, så det er mye takknemmelighet for tilbudet. Det er nesten vanskelig å fatte hvor viktig det er, for det er tydelig at det betyr mye for dem. De fleste har også mange barn, så ”Systuen” blir på en måte et fristed fra mye arbeid hjemme. For mange så er det det eneste de går ut på, og den eneste situasjonen hvor de har kontakt med andre norske for eksempel. Da blir det ofte sterke historier.
Jobber tett med kvinnene
En av de som ser betydningen av tilbudet er Abir Mahammed Osman som samarbeider tett med de deltagende minoritetskvinnene. Osman, som jobber som miljøterapeut for Drammen kommune og frivillig i Sanitetsforeningen, kom selv til Norge som flyktning for fem år siden fra Sudan, og fungerer på mange måter som et slags bindeledd mellom frivillighetsorganisasjonen og minoritetskvinnene.
– På grunn av jobben min i kommunen har jeg kontakt med mange av kvinnene, som jeg da inviterer til Sanitetsforeningens ulike tilbud. De kommer gjerne flere ganger, og trives fordi det er mange å treffe. Fordi flere ikke snakker norsk, hender det at jeg hjelper med å oversette for noen av dem.
Som både frivillig og deltaker i prosjektet ser Osman hva et slikt tiltak kan gjøre for minoritetskvinnene i lokalsamfunnet.
– Dette er et tiltak som vekker mye interesse. Flere av kvinnene har ikke noe annet å gå til her i Drammen. Så det kan være en plass å treffe andre. Derfor synes jeg at tiltaket er veldig bra. De føler at de gjør noe viktig, og det betyr mye. Selv er sy kurs en ny erfaring for meg.
Har ambisjonene på plass
Til tross for at tiltaket fortsatt er relativt ferskt, har Carlsen og den lokale Sanitetsforeningen store planer og forhåpninger for hva tiltaket kan oppnå.
– Vi ønsker jo å videreutvikle ”Systuen” og i beste fall kan det være et sted der noen har et inntektsbringende arbeid. Vi tenker da at vi skal ha muligheten til å ta på oss oppdrag for Union Scene for eksempel, ettersom det skjer mye der og de ofte trenger kostymer til barn og sånn. Så vi ønsker da etter hvert å få til noen samarbeid med andre i lokalmiljøet som kan gi oss sy oppgaver.
Det er imidlertid ikke det eneste Carlsen håper å få ut av tiltaket.
– I tillegg til dette så ønsker vi også at de deltagende kvinnene etter hvert vil bli aktive medlemmer i foreningen og være med på de type frivillige oppdragene vi gjør.
Fakta:
– Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S) er en norsk humanitær organisasjon som driver frivillig arbeid innenfor helse-og sosialområdet. Innenfor disse feltene vektlegges kvinners helse og livsvilkår.
– Organisasjonen ble opprettet i 1896, og er i dag Norges største kvinneorganisasjon, og en av landets største humanitære organisasjoner.
– Per i år har organisasjonen 41.500 medlemmer fordelt på over 650 lokallag rundt om i landet.
