- Jul i Chile – tradisjoner og familiehygge - 26.12.2024
- Norske mobilselskap outet asylsøkere - 23.12.2024
- – Jeg tenker på hvordan vi tar imot «de nye» i Norge - 23.12.2024
Farhat Taj, Førsteamanuensis (PhD) ved Norges arktiske universitet, har utarbeidet en forskningsartikkel om hvordan norske sosialarbeidere forholder seg til den islamske rettstradisjonen når de arbeider med ekteskaps- og skilsmisserelaterte saker som angår klienter med muslimsk bakgrunn.
Artikkelen som er publisert i fagbladet Fontene, konkluderer med at det er behov for kunnskap om relevante deler av islamsk rettstradisjon for å forsikre at alle rettigheter ivaretas:
– Noen sider av tradisjonen overlapper og virker sammen med norsk lov, og kan i enkelte tilfeller undergrave utsatte personers menneskerettigheter. Med utgangspunkt i begrepene juridisk myndiggjøring (legal empowerment) og kulturell kompetanse konkluderer artikkelen med at relevante deler av den islamske rettstradisjonen bør inngå i praksiser og utdanning i sosialt arbeid som en kulturell kompetanseressurs.
Videre står det:
– Faktorer som er forankret i islamsk rettstradisjon, og som påvirker livet til klientene, er relevante også på sosialarbeidsfeltet. Hvis man ignorerer disse faktorene, kan det begrense yrkets kulturelle kompetansepotensial.
Uoffisiell mekling
Med utgangspunkt i Forskningsartikkelen har Utrop stilt noen spørsmål til leder i Minotenk, Linda Noor.
– For meg virker dette interessant, er hennes første reaksjon.
– Hvordan praktiseres ekteskapsloven blant norske muslimer?
– Her hjemme foregår det mye uoffisiell mekling tilknyttet moskeene og muslimske organisasjoner. I 2003 etterlyste faktisk Erna Solberg, som daværende kommunalminister, også Sharia-råd i Norge, i forbindelse med muslimske kvinners tilgang på skilsmisse, etter å ha møtt slike råd i Storbritannia.
Kontrovers rundt islamsk samlivsrådgivning
– Fra tidligere husker jeg at det var stor kontrovers rundt islamske instanser for rådgivning i familiekonflikter i Canada rundt 2003, da det ble forsøkt etablert et shariaråd, på lik linje med jødiske og katolske råd som allerede eksisterte. Det endte med lovendring i den aktuelle provinsen i 2006, hvor kun canadisk lov kunne ligge til grunn for mekling i Ontario.
Noor viser til at Storbritannia har egne shariaråd, Muslim Arbitration Tribunals (MAT), som ble etablert i 2007.
– Shariarådet er anerkjent av Storbritannias justisdepartement og erkebiskopen av Canterbury, så de har offisielt rett til å mekle i sivilrettslige saker. De har eksistert før dette også, men fikk et mer offisielt preg med denne anerkjennelsen fra myndighetene og kirken.
Islamsk samlivsjuss
– Er de fleste norske muslimer for eller mot islamsk jusspraksis på samlivsfeltet?
– En del forholder seg helt klart til oppfatninger rundt islamsk rettslære i sine ekteskap og familiesaker, og da er det viktig at sosialarbeidere kan ha kjennskap til dette og kjenne til gode aktører de kan spille ball med, som det vises til i forskningen til Farhat Taj.
Noor sier det er vanskelig å si i hvor stort omfang islamsk rettstradisjoner praktiseres i norsk sammenheng innen familiekonflikter og samlivsbrudd.
– Vi har ingen kunnskap, da det ikke føres noen oversikter over det. Jeg tror imidlertid det ville vekket betydelig motstand også internt blant muslimer om det skulle opprettes offisielle islamske meklingsråd, slik det også i Canada var sterkest motstand mot dette fra muslimske kvinner selv.
Velger lovsystemet som passer best
I 2008 undersøkte forskeren Farhat Taj sju saker knyttet til ekteskap, skilsmisse og vold. Ifølge henne valgte norsk-pakistanske lovsystemet som passet deres interesser best, når de valgte mellom norsk og islamsk lov.
– Ulike lovsystemer har ulik legitimitet i ulike miljøer. I noen miljøer vil for eksempel den religiøse loven veie tungt, enten det passer kvinnens interesser eller ikke, sa hun til forskning.no i artikkelen fra 2008.
– Skal ha sosialfaglig kompetanse
En stor utfordring med en slik uoffisiell familiemekling, er at de som utfører dette kan mangle sosialfaglig kompetanse, fremhever Noor.
– For meg er det et godt tiltak at UiO tilbyr et masterstudie med fokus på sammenhengen mellom teori og praksis innen religiøst og livssynsmessig lederskap og samtalepraksis.
Noor ser det som viktig at man sammen kan finne løsninger som både ivaretar menneskerettighetene og kan oppleves som innenfor islamske rammer.
– Forskerens forslag om at kunnskap om ulike islamske rettstradisjoner og normer kan innlemmes i menneskerettighetsrelaterte temaer i utdanningen for sosialarbeidere kan jeg støtte. Det er imidlertid alltid viktig å ha bevissthet og varsomhet på at alle muslimer er forskjellige, og at noen ikke ville ønsket en slik tilnærming overhodet. Det må ikke på noen måte oppleves som en forventning at dette er gjeldende, selv om man er muslim.
Islam først ute med å gi kvinner skilsmisse
Forfatter Laial Janet Ayoub har også tatt opp samliv og skilsmisse i islamsk kontekst. I et innlegg i Agenda Magasin i 2019 viste hun til at islam var en av de første av de store religionene som offisielt ga kvinner rett til å skille seg.
– I Koranen står det at et forhold mellom en kvinne og en mann skal være preget av respekt, gjensidighet og kjærlighet (Koranen 2:187, 7:189, 9:71 30:21, 4:19). Noen ganger går ikke ekteskapet slik det skal, og da er skilsmisse tilgjengelig og lovlig.
Ayoub sier et av hovedproblemene er at det et lite debatt om temaet, og at det er lettere for menn å ta ut skilsmisse.
– Menn kan ta ut skilsmisse uten juridisk hjelp fra en domstol. Det holder at en mann sier ordet «talaq» for at skilsmissen skal gjennomføres. Det samme gjelder ikke for kvinner, som må fremme en sak for moskeen eller domstolen.
Grunnen til dette er at temaet ofte er stigmabelagt i majoritetsmuslimske land.
– I hovedsak har menn tolket religiøse tekster og satt lover. Mennene tolket tekstene og brukte loven til å rettferdiggjøre undertrykkende tradisjoner som eksisterte også før islam ble etablert som religion i disse landene.
Sivilrettslig og religiøs oppfatning
I 2017 skrev NRK om Rania Al-Nahi, teolog og samfunnsdebattant, som den gang prøvde å ta ut skilsmisse via moskéen.
Etter norsk lov kan man få skilsmisse hos Fylkesmannen eller unntaksvis ved dom, men i mange muslimske miljøer godtas det ikke at et par er sivilrettslig skilt, dersom ekteskapet ikke også er religiøst oppløst.
– Til slutt sa de at de ikke kunne hjelpe fordi de hadde blitt gitt vigselsrett av Fylkesmannen, men ikke skilsmisserett, sa Al-Nahi til NRK.
Forstander i Rabita-moskeen, Basim Ghozlan, sa til NRK at de samarbeidet med fire-fem andre store moskeer for å håndtere “skilsmisse-saker”.
– Jeg tror ikke moskeene nekter, men at de mangler ressurspersoner, krefter og kunnskap til å håndtere disse sakene, som er vanskelige og krevende.
Vil styrke skilsmisserett
I 2021 tok daværende arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik til orde for å styrke muslimske kvinners rett til religiøs skilsmisse.
– I noen sammenhenger kan det bety at trossamfunn nektes tilskudd ved å bryte norsk lov. Det kan heller ikke utelukkes at det å ikke respektere skilsmisseregler i noen sammenhenger innebærer at en har medvirket til tvang overfor kvinner som ønsker å leve frie liv. Det kan også bety straffansvar, sa hun til Vårt Land.
Ulike tolkninger
I majoritetsmuslimske land er det også uenigheter om temaet. Egypts Al-Azhar University, verdens nest eldste universitet, regnes av flere som ledende på islamsk juss.
Universitetsledelsen har uttalt at landets myndigheter må sikre retten til “oral skilsmisse”, skriver Egypt Independent.
– Al-Azhar bekrefter at verbal skilsmisse i islam er gyldig og skilsmisse trer i kraft når mannen muntlig skiller seg fra sin kone.
Ifølge Al-Azhar var det samtidig også obligatorisk for den skilsmissesøkende mannen å dokumentere skilsmissen så snart den finner sted, for å bevare rettighetene til den skilte kvinnen og deres barn.
Info om Islam og skilsmisse:
Skilsmisse i islam er en relativt enkel prosedyre for menn, mens det for kvinner som oftest er en vanskelig prosess.
Skilsmissen kan gjennomføres av ektemannen selv uten juridisk hjelp og kan skje uavhengig av domstolens godkjennelse. Det samme gjelder ikke for kvinner, som må fremme sak for domstolen eller det lokale shariarådet og begjære rettslig skilsmisse, som kalles khul eller khula. Kvinnen kan bare gis rett til skilsmisse under bestemte betingelser.
