Foto: Scanstockphoto
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
– Et eksempel på hva skjer når asylsystemet ikke beskytter, og man tar sjanser med med folks liv, mener leder i Antirasistisk senter, Rune Berglund Steen.
Saken, som er omtalt i Dagbladet, gjelder Joseph Nkusi, som kom til Norge i 2009 og søkte om asyl. Nkusi drev en opposisjonell blogg da han var i Norge, og jobbet som forsker ved Universitetet i Bergen.
I 2016 ble han tvangutsendt tilbake til Rwanda. Ifølge avisen kom både Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda (UNE) og Oslo tingrett frem til beslutningen om at Nkusi ikke sto i fare ved å bli sendt tilbake til hjemlandet. En beslutning som kom til tross for situasjonsrapporter fra Human Rights Watch og Amnesty International, hvor sistnevnte blant annet melder om sterk begrensing av ytrings- og forsamlingsfriheten og systematisk bruk av tortur og fengsling av folk som myndighetene misliker.
– Vilkårlig og ulovlig arrest
En artikkel fra The Rwandan viser til at Nkusi ble arrestert ved ankomst til Kigali intenasjonale lufthavn. Opposisjonsnettstedet kanyarawanda.net kalte tidligere i høst arresten for “vilkårlig og ulovlig, og som både norske og rwandiske myndigheter har ansvaret for”.
Nå er 56-åringen dømt til ti års fengsel for artiklene han skrev, etter å ha blitt anklaget for å ha brukt bloggen til “opprør mot myndighetene, divisjonisme og ryktespredning”.
– Jeg har inntrykk av at norske myndigheter ikke forstår hvordan forholdene i Rwanda er. Det finnes ingen opposisjon der og alle som kritiserer regimet blir forfulgt systematisk, også dem som bor i utlandet, sier Nkusis norske forsvarsadvokat, Brynjulf Risnes, til Dagbladet.
– Eksempel på systemfeil
Leder i Antirasistisk senter, Rune Berglund Steen, sier overfor Utrop saken har fått et uheldig utfall, og er et eksempel hvordan asylsytemet ikke skal fungere.
– Ut fra hvordan saken er gjengitt i media, er dette akkurat hva asylsystemet er ment å forhindre, og beskytte imot. Her har man å gjøre med en sak som synes å være i kjerneområdet av Flyktningkonvensjonen; en slik sak hvor utlendingsmyndighetene simpelthen ikke har lov til å gjøre feil, og hvor man dermed må spørre seg om de har operert med nødvendig varsomhet.
Steen legger til:
– Generelt er sikkerhetsmarginene i behandlingen av asylsaker ofte alt for små, eller ikke-eksisterende. Man tar sjanser med folks liv og sikkerhet som ikke burde være akseptable.
Skyver ansvar
Gjennom sitt årelange innsats sier Steen at han kjenner til flere saker hvor asylsøkere har blitt returnert til forfølgelse fra Norge.
– I andre saker jeg har vært kjent med opp gjennom årene, har jeg primært opplevd at utlendingsmyndighetene har framstått som nærmest uinteressert, eller primært interessert i å skyve ansvaret fra seg.
Saker som Nkusi burde istedet vært håndtert på et annet vis, foreslår han.
– Tilfeller som dette burde det derimot være høyeste prioritet både å følge opp, fordi Norge her kan ha brutt våre grunnleggende menneskerettslige forpliktelser, og å lære av, for å unngå lignende, alvorlige feil i framtiden.
Kjenner ikke til dommen
Utlendingsnemda sier de ikke er kjent med dommen fra Rwanda ennå og at de vil ta en grundig gjennomgang av Nkusi sin sak i den kommende norske rettssaken.
– Saken skal opp i Borgarting lagmannsrett 15. Og 16 mai. UNE ble frifunnet i Oslo tingrett. UNE har foreløpig ikke mottatt noen dom som viser at han skal være dømt til ti års fengsel i Rwanda. Vi vil i forkant av sakens behandling i lagmannsretten foreta en grundig vurdering av alt som foreligger i saken, inklusive en slik dom hvis den blir gjort tilgjengelig for oss, sier seksjonssjef Terje Østraat til Dagbladet.
