Foto: Skjermdump/Facebook
- Amerikanske Dion fant sitt musikalske uttrykk i Norge - 03.08.2018
- Polsk språklærer hjelper deg med å forstå deg selv - 24.07.2018
- Linda Vidala rapper for fri utfoldelse - 20.07.2018
– Jeg forstår virkelig ikke hvordan Zuckerberg og co. sover om natten, uttalte analytiker og researcher Alan Davis til The Guardian.
Undersøkelser utført av ulike analytikere viser hvordan Facebook har spilt en vesentlig rolle i hatspredningen mot rohingyaene under krisen som utspant seg i Myanmar i fjor, da over 650 000 mennesker tilhørende folkegruppen ble drevet på flukt over grensen til nabolandet Bangladesh.
Den digitale researcheren og analytikeren Raymond Serratos, har gjennomgått over 15.000 Facebook-innlegg fra støttespillere av den buddhistiske, nasjonalistiske gruppen Ma Ba Tha. Gruppen skal ha vært den mest synlig i sine hatytringer mot rohingyaene, og var blant de som ville drive den forfulgte folkegruppen ut av Myanmar.
Sosiale medier misbrukes
Det tidligste innlegget han registrerte var fra juni 2016, og det toppet seg rundt 24. og 25. august i 2017, da ARSA (Arakan Rohingya Salvation Army) angrep landets styresmakter og igangsatte etnisk rensing.
Serratos analyse viser at anti-rohingya gruppen, som har 55.000 medlemmer, økte sin aktivitet på Facebook med over 200 prosent i sammenheng med interaksjon med andre hatefulle aktivister på nett.
– Facebook har definitivt hjulpet enkelte grupper i Myanmar til å bestemme hvilke fakta som kom ut om konflikten og ikke. Facebook har jo tidligere blitt brukt til å spre hat og desinformasjon, men dette fikk en helt annen kraft under Myanmar-krisen, sier Serratos.
Ytringsliberalisering ga mer hat
Førsteamanuensis ved Det Teologiske Menighetsfakultetet, Iselin Frydenlund, som har forsket på religion, vold og fredsprosess i blant annet Myanmar, mener de nye analysene er med på å bekrefte en utvikling og trend som tidligere bare har blitt sett mer anekdotisk og tilfeldig.
– Det er veldig fint å få en systematisk gjennomgang og det er utrolig viktig for å forstå hvordan disse narrativene har spredt seg. Det Serratos analyse viser tydelig er utviklingen over tid. At disse gruppene har vært litt aktive, men at det da eksploderer helt rundt 25. august. Det er ingen tvil om at i denne situasjonen var Facebook en plattform som det var lett å ytre seg på, forteller hun til utrop.no.
For Frydenlund er det allikevel viktig at man forstår landets bruk av sosiale medier gjennom en større historisk kontekst.
– Det er viktig å være klar over at dette landet har vært tilnærmet hermetisk lukket siden 1962 og fram til 2011. Det har ikke vært en fungerende offentlighet, og det har vært totalt pressesensur. Så får man politisk liberalisering fra 2011, og deretter åpnes markedet opp for sosiale medier, og plutselig så har folk tilgang til sosiale plattformer som ikke var tilgjengelig tidligere.
– Denne liberaliseringen og demokratiseringen av nyhetsplattformer er også veldig viktig. Jeg tror at tanken på at man skulle gå inn å regulere for eksempel Facebook, vil kjennes som veldig problematisk for en befolkning som ikke har hatt ytringsfrihet siden 1962.
Viktig informasjonskilde
En av hovedårsakene til at Facebook-innleggene om rohingya-krisen har spilt en så betydelig rolle i fremstillingen av det helhetlige nyhetsbildet for befolkningen i Myanmar, er at selskapet blir regnet som landets største informasjonskilden på nett.
Dette underbygges av en rapport fra GSMA (Global body representing mobile operations) i 2016, som viste at innbyggere i Myanmar regnet Facebook som den eneste Internett-siden for å finne informasjon. I tillegg til dette sidestilles Facebook-innlegg med nyheter, noe som fører til at en god andel av befolkningen er lettpåvirkelige med tanke på plattformens innhold.
– Det å være kildekritisk og å kunne skille mellom nyhetsstoff og stoff som presenteres som nyheter, kan være en utfordring for oss alle. Det er nok likevel slik at et land som ikke har hatt en kritisk offentlighet og ikke har hatt journalister som har kunnet operere fritt, vil ha større vansker med tanke på å kunne skille mellom troverdige og mindre troverdige informasjonskilder, forklarer Frydenlund.
For Frydenlund er det likevel en mulig løsning på utfordringen som den digitale revolusjonen i Myanmar fører med seg.
– Slik jeg ser det burde man sette i gang med «digital literacy». Det at man rett og slett må trenes opp i hvordan nyhetsstoff formidles, og at man lærer å skille mellom ulike kilder. Det gjelder oss alle sammen, men det er nok litt mer akutt i et land som Myanmar.
I 2016 ble det estimert at, av landets 53 millioner innbyggere er 14 millioner brukere av den sosiale plattformen, noe som utgjør i overkant av 26 prosent av befolkningen. Det representerer en eksplosiv utvikling fra kun to år tidligere da mindre en ett prosent hadde Internett-tilgang.
Avdekket falske historier
Alan Davis, analytiker fra Instituttet for krig- og fredsrapportering i Georgia, har gjennom to år ledet en undersøkelse som har sett nærmere på hatefulle ytringer under opprøret i Myanmar.
– Månedene før august 2017 la jeg merke til at Facebook-innleggene ble mer og mer organiserte, avskyelige og militære, sier Davis til The Guardian.
Forskningsgruppen oppdaget også en rekke fabrikkerte historier på Facebook som blant annet feilaktig stadfestet at flere moskeer i den tidligere hovedstaden Yangon, lagret våpen med den hensikt å sprenge buddhistiske pagoder. Disse sidene inneholdt også innlegg som fremstilte rohingyaene som terrorister.
I kjølvannet av forskningsgruppens funn, er Davis en av de som går hardt ut mot Facebook:
– Hvis de hadde hatt noen form for samvittighet hadde de brukt en god del av formuen sin til å løse problemene de har skapt, sier han til The Guardian.
Facebook alene har ikke skylden
Til tross for at Facebook har blitt aktivt brukt som en plattform, presiserer Frydenlund likevel at å legge alt ansvaret på Facebook ikke vil løse problemet.
– Det å holde Facebook ansvarlig for disse hatytringene, synes jeg er veldig problematisk. Det er likevel klart at Facebook må ta et mye større generelt samfunnsansvar med tanke på fremgangsstrategi og algoritmene de bruker. Et eksempel på dette er at selskapet nylig har gått ut og sagt at det skal bli lettere å fremme materiale som er gruppedrevet fremfor individdrevet. Det kan godt hende at Facebook har gode intensjoner her, men hvordan vil det egentlig slå ut i veldig politisk betente samfunn, og samfunn med krig og konflikt?
Frydenlund uttrykker i tillegg til dette at hun kvier seg for å gå inn i et argument om at Facebook må gå inn å regulere enda hardere.
– Da har jeg mye mer tro på at man går inn og har aktive opplæringsprogrammer i hvordan bruke denne type plattformer.
Fordømmer Facebook
I forrige måned fordømte Yanghee Lee, talsperson for FN i Myanmar, Facebook og deres innflytelse på konflikten i landet.
– Facebook har blitt en monster. Nasjonalistiske buddhister får holde på med egne Facebook-sider hvor de oppfordrer til grov vold og hat mot rohingyaene og andre etniske minoriteter, uttalte Lee ifølge The Guardian.
Serrato er en av de som nå krever at Facebook er mer åpne med sin informasjon, og at de deler sin data.
– For øyeblikket har vi ingen måte å vite hvilke mennesker som liker og deler visse innlegg, og derfor kan vi ikke spore opp kildene og budbringerne av misinformasjon og hatefulle ytringer som sprer seg på den sosiale plattformen.
Trapper opp kampen mot hatytringer
En talskvinne for Facebook uttalte nylig at selskapet har trappet opp sine forsøk på å fjerne hatbudskap, samt de som gjentatte ganger bryter deres regler for hatefulle ytringer.
– Vi tar dette veldig seriøst, og har jobbet med eksperter i Myanmar i flere år for å utvikle sikkerhetsressurser og motsvar-kampanjer. Vi har også bortimot 14 000 mennesker som jobber med problemet, et tall som vil stige til om lag 20 000 ved utgangen av året, uttalte hun.
Facebook-gründeren Mark Zuckerberg har også uttalt at spredningen av slike innlegg er et «seriøst problem». Likevel sliter selskapet, som er i hardt vær også grunnet Cambridge Analytica skandalen, å svare på kritikken og komme med løsninger på den negative utviklingen.
