Foto: Privat/Lillesand kommune
I januar 2021 ble det nasjonal oppmerksomhet om tre søstre i Lillesand, etter at de gikk ut og fortalte hva de opplevde på skolen. Søstrene, med familibakgrunn fra Den demokratiske republikken Kongo, flyttet i 2019 med moren fra Bergen til småbyen Lillesand på Sørlandet. Våren 2021 konkluderte Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen) i Agder med at kommunen ikke hadde beskyttet søstrene mot rasistiske handlinger på skolen:
«Det er vår vurdering at Lillesand ungdomsskole ikke har oppfylt aktivitetsplikten for å sikre et trygt og godt skolemiljø for søstrene,» skrev statsforvalteren. Moren Nicole Bamb Tshibang og døtrene fikk slik fullt medhold.
Nå kan Utrop fortelle at Lillesand kommune også må møte i Agder tingrett i februar 2023. Kommunen er stevnet for ikke å ha gitt den lovpålagte undervisning og trygghet for søstrene. Advokatfullmektig Amina Riaz uttaler:
– Saken kommer opp i tingretten neste måned. Dette gjelder saken som har vært omtalt i mediene tidligere relatert til mobbing av de tre søstrene. Jeg kan ikke si så mye om saken som følge av min taushetsplikt, sier Riaz til Utrop.
Utrop har forgjeves forsøkt å nå Lillesand-ordfører Einar Holmen-Horven (H) på telefon. Han har tidligere gått ut i mediene og benektet at det har vært noe rasisme på skolen. Ordfører har uttalt at alt snarere kun handler om «konflikter i et ungdomsmiljø».
Utrop når imidlertid kommunedirektør Guri Ulltveit-Moe på telefon onsdag ettermiddag. Hun forteller at hun kun har to minutter til hun skal i et møte.
– Dette er en vanskelig sak å kommentere i all hast. Det er en umulig deadline å svare i dag, så den klarer jeg ikke kommentere nå. Dette er en vanskelig sak for oss å uttale oss om, så det er dumt å forhaste et svar, sier Ulltveit-Moe til Utrop.
Sterk kritikk fra Statsforvalteren
I mai 2021 kunne Utrop som første avis fortelle bakgrunnen for saken, der det også kom frem hva statsforvalteren konkluderte med. Samtidig med omfattende rasistisk hets i åpne grupper på internett, sendte en norsk Lillesand-jente denne direktemeldingen til 14-åringen i 8. klasse: «Vet du hvem kjæresten min er eller gjengen han sin? Vi banker deg lett. Vi har faen meg pistol.» Rett etterpå fikk lillesøsteren så bilde av en pistol, som tilsynelatende lå hjemme hos de som truet. Neste melding til 14-åringen: «Ble du redd nå eller?»
I et vedtak fra mars 2021 oppsummerte Statsforvalteren i Agder truslene slik, etter at 8. klassingen i august 2020 protesterte mot rasismen som også storesøsteren i 10. klasse hadde opplevd:
«Etter denne hendelsen fikk hun tilsendt et bilde av en pistol. De sa de skulle vente på [14-åringen] da hun skulle starte på ungdomsskolen, og at de skulle drepe henne.»
Storesøsteren Presilya (23) sto våren 2021 frem og fortalte om rasismen som lillesøstrene ble utsatt for på og etter skolen. Den utløsende årsaken til varselet var fysisk trusler fra flere gutter på bussen i januar, da én av guttene også skal ha vist frem kniv. Familien har bakgrunn som politiske flyktninger fra Kongo. Det har tidligere kommet frem at norske ungdommer har kastet stein på utgangsdøren til moren og døtrene.
Behandlingen av de to søstrene i 8. og 10. klasse ble klaget inn for Statsforvalteren i Agder 11. januar 2021. Allerede 17. februar påla dette statlige organet, med hovedkontor i Arendal, at skolen skulle sette i gang strakstiltak for å gi de to søstrene et trygt skolemiljø. Statsforvalteren kom så med to knusende rapporter 4. mars, signert utdanningsdirektør Tore K. Haus. Konklusjonen var at skolen har brutt aktivitetsplikten, ikke undersøkt rasismesaken og ikke satt inn gode tiltak for noen av de to søstrene.
Moren til de to jentene, Nicole Bamb Tshibang, fortalte Utrop 16. mai 2021 at hun var svært glad for vedtakene og oppfølgingen fra Statsforvalteren i Agder.
– De siste månedene har vært en svært tøff periode. Jeg vil først og fremst gi takk til Statsforvalteren i Agder, som har vart nøytral i mobbe- og diskrimineringssaken som jentene mine har måttet oppleve. Statsforvalteren har nå dokumentert hva kommunen har unnlatt å gjøre for å stanse hetsen. Jeg er også veldig glad for at det nå er fastslått at det aldri var en «konflikt», slik skolen og kommunen har prøvd å fremstille det som. De prøvde dermed å legge skylden på mine jenter. Selv om vi har opplevd mye motstand her i Lillesand, er jeg svært takknemlig for alle de varme tanker vi har fått fra hele Norge. Dette har virkelig holdt oss oppe de siste månedene, sier Tshibang til Utrop.
Utrop skrev i mai 2021 at kommunen fikk kritikk for ikke å ha fulgt opp Statsforvalterens vedtak i februar og mars. Så sent som 26. april 2021 kom Statsforvalteren med et nytt vedtak, der jentenes mor får full støtte: «Som mor påpeker, er det viktig at jentene får mulighet til å bli hørt og si sin mening.»
Også i vedtaket i mars påpekte Statsforvalteren at skolen ikke har noe dokumentasjon på at de noen gang har snakket med 14-åringen om hva hun utsettes for:
«Det går frem at skolen har hatt flere møter med mor. Det går imidlertid ikke fram om [14-åringen] har blitt hørt. Og det er ikke en fullstendig gjennomgang og beskrivelse av om tiltakene har effekt. Skolens evaluering er derfor ikke tilstrekkelig.»
Ulovlig med undervisning på eget rom
I et vedtak 15. april 2021 understreket Statsforvalteren i Agder at jenta på 14 år «har opplevd det klaustrofobisk å være på eget rom og [har fått] helseutfordringer som følge av det. Hun ønsker ikke å være på eget rom verken i friminutt eller i pauser.»
Statsforvalteren har i vedtaket 4. mars, angående storesøster i 10. klasse, påpekt at det er ulovlig å plassere en elev i et adskilt rom og gi dem undervisning alene. I vedtaket heter det: «[15-åringen] har over lang tid hatt tilbud om å sitte inne i friminutt og i eget grupperom. Dette er ikke et egnet eller lovlig tiltak (undervisning på eget rom) over tid. Skolen må, gjerne i samråd med PPT, finne frem til tryggingstiltak som bidrar til at [hun] kan delta i fellesskapet med de andre elever i klasserommet.»
Det vises også til lovverket, som sier at skolen kan få tvangsmulkt hvis ikke opplæringsloven overholdes.
Statsforvalteren og utdanningsdirektør Haus henviser til FNs Barnekonvensjon og opplæringsloven, som vektlegger at alle barn har rett til å bli hørt. I vedtaket kommer det frem at moren til søstrene ble filmet og lagt ut på sosiale medier. Følgende påpekes også:
«Jentene har ikke hatt tilbud om støttesamtaler på skolen.» Og: «Mobbing har ikke vært tema i klassen til [14-åringen]. Hun har ikke hatt tilbud om faste samtaler.»
Det viser seg også at skolen ikke har informert moren om noen aktivitetsplan. Lillesand skole har heller ikke gitt familien informasjon om at saken kan meldes til Statsforvalteren: «Det har bl.a. aldri vært informert om eller tatt i bruk mobbeombud.»
I rapporten kommer det også frem at Lillesand skole selv innrømmer at den yngste jenta mobbes og utstøtes: «Skolen registrerer at [hun] står i en vanskelig situasjon, da mange medelever sender blikk og kommer med kommentarer i friminuttene.»
Statsforvalteren påpeker at den yngste søsteren har «opplevd mange negative erfaringer, inkludert rasistiske ord og uttrykk, med jevnaldrende over flere år. På denne bakgrunn vurderer vi henne som særskilt sårbar. Det stiller derfor ekstra stort krav til skolens ansatte».
Det er særlig tre punkter som blir fremhevet som feil fra Lillesand ungdomsskole:
– At skolen ikke har undersøkt og identifisert bakgrunnen og årsakene godt nok.
– At skolen har heller ikke satt inn tiltak som er tilstrekkelige for å forbedre skolemiljøet.
– At tiltakene skolen har innført ikke har vært tilstrekkelige evaluert.
Utrop kommer tilbake med mer. Les Utrops artikkel 16.05-2021:
Staten gir knusende kritikk av Lillesand etter rasisme mot søstre fra Kongo
