Foto: Martine Lossius
I desember startet politi ved Enhet sentrum, seksjon for utlending og utrykningsenheter i Oslo å teste ut kvitteringsordningen. Politiets hensikt med prøveprosjektet er å teste ut hvordan det vil fungere i praksis og innhente kunnskap om hvordan ordningen påvirker tilliten til politiet.
Utrop har intervjuet rapartisten Rambow, som ikke har fått noe mer tillit til politiet etter at prøveordningen startet. Han er ikke den eneste. Hvordan ble det slik? Først må vi se nærmere på hva en kvitteringsordning er, og arbeidet som lå til grunn for dagens prøveordning.
Akhenaton de Leon har i snart 30 år arbeidet for å få på plass en kvitteringsordning som pålegger politiet å loggføre alle personkontroller. Engasjementet hans startet etter at han selv, og hans venner med mørkere hud, var lei av å bli utsatt for hyppige politikontroller.
– På 80-tallet sto politiet ved Vaterlandsbrua og stoppet alle som så utenlandske ut. Kontroll var et problem, sier de Leon til Utrop.
Han dannet Organisasjon Mot Offentlig Diskriminering (OMOD) i 1994 med et klart mål: Å få en slutt på etnisk profilering, og andre former for offentlig diskriminering.
En kvitteringsordning innebærer at de som blir stoppet får en kvittering som inneholder opplysninger som navn, fødselsdato, tid og sted, hjemmel for kontrollen, og hvilken tjenesteperson som har utført kontrollen.
En kvittering som verken registrerer hudfarge, etnisitet eller landbakgrunn
De Leons arbeid var avgjørende for at byrådet i Oslo vedtok å teste ut en kvitteringsordning. Da SV sikret midler til dette under budsjettforhandlingene høsten 2021, og utarbeidelsen av prøveordningen kunne starte, ble dermed OMOD invitert til Oslopolitiets arbeidsgruppe om «Politikontroller i et diskrimineringsperspektiv».
Utrop har fått innsyn i Oslo-politiets dokumenter som opplyser om at «Formålet med oppdraget er å gi en kunnskapsbasert oversikt over problemene ved
dagens kontrollpraksis, sett i et diskrimineringsperspektiv, og anbefale tiltak.»
De Leon opplevde at denne arbeidsgruppa manglet dialog med Politidirektoratet (POD) og tok derfor selv kontakt. Først i september 2022 fikk han fremmet OMODs innspill til POD. Noe ble hørt, men to viktige punkter for å forhindre at folk blir stoppet fordi de har mørkere hudfarge, ble ikke med i prøveprosjektet.
Kvitteringen som deles ut registrerer verken hudfarge, etnisitet eller landbakgrunn til den som blir stoppet av politiet.
– Hvordan skal man bevise at man er utsatt for hyppig kontroll når ikke politiet fører noen statistikk over hvor mange med etnisk minoritetsbakgrunn som blir stoppet av politiet? spør de Leon.
Han påpeker at overkontroll kan føre til at unge med minoritetsbakgrunn mister tillit til politiet. De Leon tenker at spesielt unge menn med minoritetsbakgrunn som bor i utkanten av Oslo er glemt i dette pilotprosjektet. Kvitteringen deles nemlig bare ut i et begrenset området i Oslo, sentrert rundt sentrum.
Sier han har blitt stoppet 10-15 ganger i løpet av to måneder
Simon Negash, som er mest kjent som rapartisten Rambow, er en av mange unge menn med etnisk minoritetsbakgrunn som bor et godt stykke utenfor Oslo sentrum, og dermed utenfor området hvor kvitteringsordningen testes ut. I 2021 intervjuet Utrop Furuset-rapperen og fetteren hans Monir Baws, om deres erfaring med politiet.
Da fortalte Rambow at han og vennene ofte ble stoppet av politiet uten noen spesiell grunn. I blant skjedde dette flere ganger i løpet av en uke. Utrop har snakket med Rambow igjen.
– Hvor mange ganger har du blitt stoppet av politiet i løpet av de to siste månedene?
– Kan ikke huske, men mellom 10 og 15 ganger kanskje, sier Rambow til Utrop.
Artisten er kritisk til at kvitteringsordningen ikke testes ut i Oslos utkantområder, og synes det er mistenksomt at kvitteringen ikke registrerer hudfargen på den som blir stoppet.
– Jeg mener det ser feil ut, ser bare ut som de vet at det er noe feil i systemet!
Han tror at politiet bevisst unngår å registrere etnisitet, og ekskluderer områder som Groruddalen, fordi de ikke ønsker at det skal bevises at de med mørkere hud og etnisk minoritetsbakgrunn oftere blir kontrollert av politiet.
– Hadde heller forventa en «Abdi» på lista fremfor en «Morten», sier Rambow.
– Jeg kommer aldri til å få tillit til noe politi
I låta «Take 8. F**k politi» legger han ikke skjul på hva han mener om politiet. Her synger han: «Hva hadde skjedd om jeg var hvit, mamma? Ikke politisaker om jeg var hvit, mamma.»
Dermed følger: «F**k politi f**k politi, de vet ikke hvem du er, men de f**ker opp dit liv. Hudfargen har tydeligvis mye å si.»
– I hvilken grad bidrar kvitteringsordningen slik den er nå, til at du får mer tillit til politiet?
– Jeg vet ikke, har aldri fått noe kvittering når jeg blir stoppa.
– Ville du fått mer tillit til politiet, dersom de også registrerte etnisitet, hudfarge eller landbakgrunn på de som blir stoppet?
– Jeg kommer aldri til å få tillit til noe politi.
– Det å stadig bli mistenkeliggjort av politiet skaper mistillit
Ifølge Mudassar Mehmood, leder i Mortensrud Felleskap, er Rambow en av mange unge menn med minoritetsbakgrunn som har mistet tilliten til politiet etter å ha blitt utsatt for mange politikontroller.
– Det å stadig bli mistenkeliggjort av politiet skaper mistillit. Det fører til at politiet får utfordringer med å skape en god relasjon til ungdommen, som igjen vil gjøre deres arbeid mye vanskeligere, sier Mehmood til Utrop.
Han påpeker at politiet er nødt til å skape en relasjon basert på tillit og troverdighet.
– Og da er det på ingen måte gunstig at unge føler de blir uglesett eller mistenkeliggjort. Det vil bidra til å skape en avstand og en skepsis som ikke er bra for noen.
Han opprettet Mortensrud Fellesskap for å samle ungdom i et miljø med fokus på positiv utvikling og læring. Å hjelpe flest mulig ut i arbeid er et av målene. Et annet mål er å være en tydelig stemme for unge som ikke blir hørt av storsamfunnet.
Ifølge Mehmood er det mange unge i bydel Søndre Nordstrand som opplever å bli satt i bås, stigmatisert og diskriminert – både av media, arbeidsgivere og politibetjenter.
– Det er mange unge som mener de blir behandlet dårlig av politiet og at tilfeldige kontroller ikke alltid er tilfeldige, sier Mehmood og legger til:
– Det er også ganske mange som sitter med et inntrykk av at de hyppige politikontrollene skyldes etnisk profilering.
Tror ordning som registrerer etnisitet hadde styrket tilliten til politiet
I likhet med Rambow, tror Mehmood at politiet hadde sett et tydelig mønster over hvem som blir kontrollert mest, hvis kvitteringen også hadde registrert hudfarge.
– Jeg mener det er en svakhet ved denne kvitteringsordningen at man ikke registrerer etnisitet, ettersom noe av poenget med ordningen er nettopp å avdekke etnisk profilering. Det vil også styrke unges tillit til politiet ved at de vil føle at alle de faktorene som kan være avgjørende er tatt i betraktning.
Mehmood påpeker at unge med minoritetsbakgrunn i Søndre Nordstrand ikke bare føler seg mistenkeliggjort, fordi de er brunere i huden, men også fordi de er fra Søndre Nordstrand, en bydel som flere har stemplet som «farlig».
– Vi skulle gjerne sett at vår bydel var en del av denne prøveordningen da den problematikken og de utfordringene som kvitteringsordningen har som formål å bli kvitt, er veldig utbredt i vår bydel.
– Hva mener du politiet burde gjøre for at Mortensrud-ungdom med minoritetsbakgrunn skal få mer tillit til dem?
– Politiet er nødt til å ha et tydelig skille mellom når de foretar kontroller og når de er ute i miljøene for å skape en relasjon. Det er ikke alltid unge ser det skillet. Det er også viktig at politiet har en respektfull tilnærming og fremtoning og at unge ikke opplever at de blir tråkket på eller sett ned på. Politiet har en jobb å gjøre, men hvordan de går fram i møtet med ungdom er helt vesentlig.
Etnisitet kan kun registreres dersom strengt nødvendig
Avisa Oslo har tidligere spurt Oslo politidistrikt om det juridiske grunnlaget som forhindrer registrering av etnisitet ved kontroller.
– Etnisitet regnes som «særlige personopplysninger» som bare kan registreres «dersom det er strengt nødvendig ut fra formålet med behandlingen», svarte Unni Grøndal, pressesjef ved Oslo Politidistrikt, og viste til politiregisterlovens paragraf 7.
– Slik Oslo-politiet ser det, er det ikke rom for registrering av etnisitet i noen av de aktuelle politiregistre. Å sammenholde informasjon fra kontroller med folkeregister-opplysninger om den kontrollerte kan gi noe kunnskap om overkontroll, la Grøndal til.
De Leon er ikke fornøyd med svaret:
– Politiet mener at det er forbudt å samle informasjon om etnisitet, men det gjør de allerede, sier han og henviser til en VG-sak der Natur og Ungdom-medlem og bystyrepolitiker Sarah Lilleberg Safavifard, som har bakgrunn fra Iran, måtte oppgi at hun hadde arabisk etnisitet, da hun ble arrestert i forbindelse med miljøaktivisme.
— De sier at de kan gjøre dette hvis det er et kriminalitetsforebyggende tiltak, men bryter ikke etnisk profilering med diskrimineringsloven?, spør de Leon.
Oslopolitiet viser til oppdrag fra Justisdepartementet
Utrop har tatt kontakt med Oslo politidistrikt som henviser til oppdraget de har fått fra Justis- og beredskapsdepartementet.
Her står det ikke noe om at prøveordningen skal kartlegge om etniske minoriteter blir stoppet oftere av politiet enn andre.
I oppdraget står det blant annet:
«For å forebygge at kontroll oppleves som urettmessig eller diskriminerende skal politiet, så langt det er mulig, formidle og forklare grunnlaget for kontrollen»
— Vi er opptatt av at prøveordningen med kvittering må gi en merverdi og økt kunnskap til bruk i vårt daglige arbeid, i tillegg til et godt nok beslutningsgrunnlag for om kvitteringsordning skal bli en permanent ordning, skriver politiinspektør Martin Strand, i en e-post til Utrop.
– Flere unge med minoritetsbakgrunn forteller at de mister tillit til politiet når de stadig blir mistenkeliggjort og utsatt for unødvendige personkontroller. Hva tenker politiet om dette?
– Oslo politidistrikt prøver ut og har satt i gang ulike tiltak for å forebygge at personkontroller oppleves som urettmessige eller diskriminerende. Prøveordning med kvittering ved personkontroller er et av tiltakene for å øke tilliten til politiet.
LDO ber JD om å utrede mulighetene for registrering av hudfarge
Likestillings og diskrimineringsombudet (LDO) har kartlagt minoriteters møter med politiet i rapporten Kontroll uten kontroll. Her kommer det frem at unge menn med minoritetsbakgrunn oppgir å ha blitt stoppet betydelig oftere av politi, enn unge menn med etnisk norsk bakgrunn.
I rapporten anbefaler LDO at Justis- og beredskapsdepartementet (JD) utreder muligheten for å føre statistikk over politiets oppfatning av den kontrollertes etnisitet, og at det gode samarbeidet om forbedring av klageordningen fortsetter mellom Oslo politidistrikt og Politidirektoratet og utvides til andre politidistrikt.
Utrop har tatt kontakt med JD som svarer at de er kjent med at flere ønsker at politiet registrerer hudfarge, etnisitet eller landbakgrunn for å kunne benytte ordningen til å vurdere om det skjer etnisk profilering. Videre bekrefter de Oslo-politiets uttalelse:
– Opplysninger om etnisk opprinnelse og hudfarge tilhører imidlertid kategorien «særlige personopplysninger», som bare kan registreres dersom det er strengt nødvendig ut fra formålet med behandlingen, skriver Justis- og beredskapsdepartementet i en e-post til Utrop.
Ifølge departementet diskuteres muligheten for å registrere etnisitet, hudfarge eller landbakgrunn på de som blir stoppet.
– Registrering av slike opplysninger i testordningen reiser derfor krevende spørsmål, noe som også gjenspeiles i Likestillings- og diskrimineringsombudets anbefaling om videre utredning. Etter det departementet forstår, har politiet dialog med den nedsatte arbeidsgruppen om inkludering av denne typen opplysninger i testperioden, som vil pågå til september 2023.
Svarte ble stoppet ti ganger mer enn hvite
Britisk politi har registrert etnisitet på personer som de har stoppet siden 2009, og funnene er kartlagt. Antall politikontroller har gått ned siden registreringen startet, men forskjellene er fortsatt store.
Fra april 2018 til mars 2019, ble svarte personer stoppet ti ganger mer enn hvite. To år senere, da Black Lives Matter-bevegelsen vokste frem og politivold mot svarte fikk verdens oppmerksomhet, ble forskjellene litt mindre. Da ble svarte stoppet 7 ganger mer enn hvite. (Merk: I 2019 endret politiet kategoriene over forskjellige etnisiteter)
Oppfordrer politiet til å sparke ball med ungdommen
Utrop møter miljøarbeider Faisal Geiyre på Riverside ungdomshus på Grønland i Oslo, altså i området hvor kvitteringsordningen testes ut. Han forteller at flere av ungdommene med minoritetsbakgrunn som henger her, har et litt negativt inntrykk av politiet, men at mange likevel har tillit til dem.
Sammen med de andre miljøarbeiderne ved Riverside går Geiyre faste runder rundt i gatene på Grønland med Riverside-jakke på, for å vise voksen tilstedeværelse og signalisere trygghet.
Geiyre er mørk i huden og 28 år gammel. Han forteller at han har blitt stoppet et par ganger av politiet, uten å ha gjort noe ulovlig.
– Jeg har alltid visst hvordan jeg skal håndtere det, men jeg har venner som ikke helt vet hvordan de skal snakke til politiet når de blir kontrollert. Det kan føre til at situasjonen eskalerer, sier han til Utrop.
Han synes det er feil at prøveprosjektet for kvitteringsordning kun gjelder et begrenset område av Oslo.
– Jeg synes en kvitteringsordning burde testes ut i hele landet, og i det minste hele Oslo.
Geiyre håper at politiet snart kan teste ut en kvitteringsordning hvor hudfarge og etnisitet registreres.
— Om hudfargen blir registrert, så kan man se resultatet på slutten. Men nå, når prøvetiden er over, kan man ikke se om politiet faktisk har kontrollert flere med etnisk minoritetsbakgrunn.
– Hva mener du politiet burde gjøre for å vinne tilliten til unge med minoritetsbakgrunn?
— Bli mer kjent med dem på en vennlig måte. Om politibetjenter ser ungdommer som spiller fotball, kan de spørre om de kan spille med dem.
Ikke bare misfornøyd med prøveordningen
Geiyres ønske om at en kvitteringsordning som registrerer etnisitet, landbakgrunn eller hudfarge, innføres i hele Norge er noe De Leon og OMOD vil arbeide for fremover.
OMOD-lederen vil også påpeke at det er noe bra med dagens prøveordning:
– Nå må politiet i større grad tenke seg om før de utfører en kontroll, fordi nå må de skrive ned magefølelsen sin.
