- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Tidligere denne måneden gikk SV inn for 15-års aldersgrense for rituell omskjæring på gutter. Til tross for at SVs lederkvartett var imot, vedtok SVs landsstyre dette med 18 mot 16 stemmer.
Ifølge Dagbladet vedtok landsstyret også enstemmig å fristille SVs folkevalgte i spørsmålet av samvittighetsgrunner, noe som innebærer at partiets representanter har mulighet til å stemme slik de vil dersom spørsmålet noen gang skulle komme opp til votering på Stortinget.
Ledelsen vil stemme mot
Audun Lysbakken, som måtte bruke sin dobbeltstemme da sentralstyret i forrige uke innstilte på at forslaget burde avvises av landsstyret, kan stemme nei. Også nestlederne Kirsti Bergstø og Snorre Valen tok til orde mot forslaget
– Dette er et landsstyrevedtak jeg er uenig i, og som det derfor ikke er aktuelt for meg å forsvare. I en slik situasjon er jeg glad for at SVs folkevalgte er fristilt, og jeg vil fortsatt argumentere for mitt syn, sier Valen til Dagbladet.
– Tvinges til å oppgi sin kultur
Forfatter John Færseth mener vedtaket er et uttrykk for en dårlig norsk tradisjon når det gjelder minoriteter.
– Vedtaket føyer seg inn i en tradisjon for at minoriteter skal tvinges til å gi opp sin egen kultur for å bli som majoriteten, som vi har sett i fornorskingspolitikken mot samer, kvæner, tatere og andre. I det siste tilfellet var det til og med et erklært mål å tilintetgjøre en kultur. Formålet tilsynelatende velmenende – man mente man gjorde disse gruppene en tjeneste. Jeg mener SV-vedtaket er et utslag av en ubehagelig side av det norske, nemlig en eksepsjonalisme og tro på egen fortreffelighet som på mange måter ikke står tilbake for den amerikanske.
– Vi har en tendens til å mene at alle andre bør bli som oss, legger han til.
– Antagelig henger det sammen med at vi har en tradisjon som misjons-og bistandsstormakt samt at oljerikdommen har gitt oss en overdreven tro på vår egen fortreffelighet. Vi har lett for å tenke at det er vår egen dyktighet som har gjort oss til verdens rikeste land, og ikke en god porsjon flaks.
– Vulgær nyateisme
Om vedtaket er et uttrykk for at SV er i endring, sier han:
– Jeg tror egentlig ikke det. Jeg tror man genuint mener man vet best. Problemet er at man trodde det samme på 50- og 60-tallet da man også skulle presse minoritetsgrupper inn i A4-rammer, med forferdelige konsekvenser. I tillegg kommer nok en god porsjon vulgær nyateisme der religion ses som primitiv overtro.
Kriminaliserer kultur
Ervin Kohn, forstandet i Det mosaiske trossamfunn, er blant de som har kommet med sterke innvendninger på kommentarplass i Dagbladet.
– Jeg argumenterer ikke for omskjæring, brit mila. Jeg argumenterer imot et forbud. Jeg argumenterer mot at den mest sentrale jødiske tradisjon skal kriminaliseres i mitt eget land. Jeg argumenterer ikke for at alle gutter født i landet skal omskjæres. Det er det ingen som gjør.
Kohns hovedargument går på toleranse for minoriteter innenfor et demokratikontekst.
– Adelsmerket for et åpent samfunn, et liberalt demokrati, ethvert samfunn, er hvordan det behandler sine minoriteter…Ikke alle er klar over at Norge er forpliktet av Europarådets rammekonvensjon til beskyttelse av nasjonale minoriteter. SVs vedtak er i strid med rammekonvensjonens artikkel 5, skriver han i kommentarartikkelen.
Usikker på SV-bevegelse
Klassekampen har også skrevet om hvordan prosessen har skapt en grad av oppsplitting innad i SV. For Minotenk-leder Linda Noor er det imidlertid usikkert om er en pekepinn på om SV er i endring.
– Ja, det viser seg at SV er splittet i dette spørsmålet, men jeg vet ikke hvor mye det viser endring. Dette er en sak hvor det er legitime argumenter på begge sider. Forøvrig er det interessant at det er Frp og SV som har løftet denne debatten, sier hun til Utrop.
Hun tror ikke at det medisinske spiller en sterk rolle i debatten.
– Først og fremst handler dette om barnets rettigheter kontra foreldrenes religionsfrihet, spesielt siden de sitter aldersgrensen til 15 år, som er alderen hvor barnet fritt kan bevege seg ut og inn av trossamfunn.
– Ingen nevneverdig linjeskifte
Aslak Bonde, analytiker, journalist og tidligere politiker ser på sin side intet linjeskifte i SV.
– Her må jeg innrømme at jeg ikke ser noe trend på om hvorvidt SV går den ene eller andre veien. Jeg tenker at man har tatt tydelige hensyn som kolliderer med hverandre i denne saken, hvor den ene handler om det minoritetsrettslige, og det andre om barnets rettigheter.
Bonde ser for seg at vedtaket har kommet etter en prosess med streite, gode og forståelige argumenter fra begge sider i partiet.
– Egentlig har de fleste på norsk venstreside hatt det minoritetsrettslige argumentet i fokus. Nå er det kanskje en økt bevissthet i SV på rituell omskjæring siden vi ser en økende tendens til anti-semittisme ute i Europa. Ellers sett under ett kan jeg ikke se at minoritetsvernet har blitt noe mindre, sier han til Utrop.
– Aldersgrense vil oppleves som forbud
Lege og sakprosaforfatter Berit Austveg har mangeårig erfaring som lege for innvandrere i Norge, og som samfunnsmedisiner innen utviklingshjelp. Hun stiller seg avventende til vedtaket fra SV.
– Summa summarum både positive og negative konsekvenser når det er snakk om rituell omskjæring. Likevel tenker jeg at rituelle endringer bør komme innenfra, og ikke utenfra, som det i praksis skjer gjennom dette landsmøtevedtaket, hvis det noen gang skulle vedtas som norsk lov, sier hun til Utrop.
Som lege kjenner Austveg til flere tilfeller hvor foreldre har reist sammen med guttebarnet til opprinnelseslandet for å gjøre inngrepet.
– Når det gjelder muslimske gutter så er det mer fleksibelt. Men spesielt for jøder, som har så klare regler for rituell omskjæring, vil en aldersgrense i praksis oppleves som et forbud. Vi kommer til å lage unødige komplikasjoner for religiøse minoriteter hvis dette vedtaket går videre.