Foto: Ingun A. Mæhlum
- Amerikanske Dion fant sitt musikalske uttrykk i Norge - 03.08.2018
- Polsk språklærer hjelper deg med å forstå deg selv - 24.07.2018
- Linda Vidala rapper for fri utfoldelse - 20.07.2018
Forskning viser at minoritetsspråklige barn som har gått i barnehage, generelt sett gjør det bedre på skolen enn de barna som ikke har gjort det.
– Barnehagen er et godt verktøy for integrering og dette er et viktig satsingsområde. Vi vil at flest mulig barn skal få de samme mulighetene til lek, vennskap og språkutvikling, sier pressekontakt Doris Amland i Utdanningsdirektoratet til Utrop.
Til tross for at det har vært en jevn stigning av minoritetsspråklige barn i barnehage i løpet av de siste årene, er det ifølge Utdanningsdirektoratet fortsatt et stykke å gå. Mange minoritetsspråklige foreldre er skeptiske til å sende sine barn i barnehagen. Årsakene til denne motstanden varierer for ulike nasjonaliteter, og kan være både kulturelt betinget, eller skyldes mangel på informasjon om hvorfor det er viktig for barn å gå i barnehage.
Sterke tradisjoner for “hjemmemødre”
I noen miljøer er det sterke tradisjoner for mor å være hjemmeværende. For de som velger å sender barna i barnehagen, skjer det ofte ikke før siste det siste året før skolen – da er det ofte for sent.
Barnehagen er en viktig integreringsarena, og for at barnehagen kan bidra til å gi denne gruppen så god norskspråklig utvikling som mulig, understreker Utdanningsdirektoratet at det er viktig at barna starter så tidlig som mulig. Om de starter i barnehage i 2-3 års alderen, gir man barna best mulige forutsetninger for å utvikle sine norskkunnskaper for å sikre en enklere overgang til skolen både språkmessig og sosialt sett.
For å rekruttere flere minoritetsspråklige til barnehagen, er enkel tilgang til informasjon om hva barnehage er og hvordan barna har det i barnehagen særskilt viktig, følge direktoratet. NAV, bibliotek, voksenopplæring og helsestasjonene er gode informasjonskanaler for å nå de ulike gruppene.
