Foto: Alf Tore Bergsli
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
NOUen Mellom mobilitet og migrasjon – Arbeidsinnvandreres integrering i norsk arbeids- og samfunnsliv var bakgrunnen for seminaret.
Til å diskutere hvordan dette kan bedres i arbeidslivet fikk Fafo besøk av Justyna Skarø som er tillitsvalgt i Fellesforbundet, Ewa Sapieżyńska, sosiolog og forfatter, samt Jonas Bals, rådgiver i LO.
Spesielt var oppmerksomheten rettet mot EØS-innvandrere fra Øst-Europa, ettersom disse er blant de raskest voksende innvandrergruppene.
Løsere tilknytning til samfunnet
Utredningen tegner et helhetsbilde av at en stor andel av arbeidsinnvandrerne i Norge opplever betydelige integreringsutfordringer, både i arbeidslivet og samfunnet for øvrig. Basert på denne hovedkonklusjonen er utvalgets samlede vurdering at det er behov for en politikkforsterkning for å bedre integreringen av arbeidsinnvandrere i Norge, ifølge NOUen.
– Fire av ti innvandrere som har ankommet Norge siden 2004, rundt 300.000 personer, har arbeid som registrert innvandrergruppe. Gruppen har ofte blitt omtalt som mobilitet fremfor migrasjon, som innvandrerne “som skulle klare seg selv”. sa Arnfinn H. Midtbøen, leder av Arbeidsinnvandrerutvalget, under seminaret.
Et av problemene er at man ikke har tatt denne gruppens integreringsutfordringer på alvor, sier han.
– Vi har lenge visst at denne gruppen har vært konsentert i bransjer med lav fagorgansiering og løsere tilknytning til arbeidslivet. I tillegg er denne gruppen mindre mobil enn antatt. Vi har også sett at denne gruppen lever på utsiden av samfunnet, med lavere tillit til myndighetene, noe vi så under pandemien. I tillegg sliter mange med språknivået.
Ulike diskrimineringsmønstre
En av utfordringene med denne gruppen er at de rammes sterkere i krisetider enn andre, selv om de kan ha høyere sysselsetting.
– Arbeidsinnvandrerne er også lavere fagorganisert, noe som óg har sammenheng med botiden.
Siden denne gruppen kommer fra Sentral- og Øst-Europa viser et annet funn at de møter mindre diskriminering enn andre innvandrergrupper i samfunnet ellers.
– Unntaket er i arbeidslivet, hvor denne gruppen rapporterer om like mye diskriminering. Her tyder det mye at det har å gjøre med lønnsdiskriminering. Flere føler seg også stereotypifisert som en gruppe “som gjør visse typer jobber” i det norske samfunnet.
Ny politikk trengs
Utvalget går videre frem med ulike strategier. Enten videreføres dagens politikk, eller så har man en differensiert integreringspolitikk, eller en helhetlig omlegging av dagens politikk.
– Systemet som man har i dag for utenlandsk kompetanse bør klart forbedres. Vi bør også styrke arbeidet mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Arbeidstilsynet må ha bedre muligheter til å sanskjonere lovbrudd. Vi foreslår også en større satsing for å øke fagorgansieringen. NAVs rolles bør styrkes, slik at de kan følge opp den som faller utenfor. I tillegg bør vi kunne styrke norskopplæringen, hvor vi blant annet oppskalerer en treparts bransjeprogram for kompetanseutvkling.
Ulike meninger om tiltakene
Justyna Skarø i Fellesforbundet sa seg enig i funnene, mens sosiolog Ewa Sapieżyńska fremhevet viktigheten av å samle denne type informasjon.
– Når det gjelder tiltakene synes jeg de er litt beskjedne. Jeg savner litt å se på problematikken som er beskrevet i biten om “virkelighetsbeskrivelse” i NOUen. Vi ser f. eks. at D-nummer vil begrense sosiale rettigheter, sa hun under seminaret.
Å finne frem til en felles virkelighetsbeskrivelse er viktig, ifølge Jonas Bals i LO.
– Om jeg savner noe ved NOUen så handler det om underkommuniserte ting, som organsisasjoner tar opp. Om hvordan det norske byråkratiets regler viderefører utenforskap. Jeg tror vi kommer til å få mer diskusjon om dette fremover. Samtidig er NOUen et eksempel på mange ting som ikke har vært tatt opp tidligere, sa han under seminaret.
Viktig med språkfokus
Sapieżyńska så det som viktig at utredningen hadde et fokus på norsk språkopplæring.
– Vi må se på virkningen manglende språkopplæring, og språkkunnskaper, har helhetlig i arbeidslivet for den som rammes.
Skarø sa hun ofte har tenkt på hva slags tiltak på språk man kunne hatt for denne gruppen.
– Jeg tenker det er vanskelig å finne en oppskrift som sier “slik skal vi gjøre dette”. Innvandrere er en veldig sammensatt gruppe. Arbeidsinnvandrere kan være alt fra familieinnvandrere, til flyktninger, til folk som kommer fra landene i øst etter EU-utvidelsen. Språkkunnskapen må forbedres, for mange av innvandrerne snakker ikke engelsk. Heller ikke en del nordmenn har engelsk på fagspråknivå.
En del av arbeidsinnvandrerne er også delvis eller “pendlerbosatte”, og har minst tilknytning til samfunnet.
– Flesteparten, også blant de bofaste betrakter Norge som et midlertidig sted, og enten Polen, Litauen, eller andre land, sees som hjemlandet.
