Foto: Fotokollasje/Arkiv
- Norske mobilselskap outet asylsøkere - 23.12.2024
- – Jeg tenker på hvordan vi tar imot «de nye» i Norge - 23.12.2024
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
Universitetslektor Erika Prater Lopez fikk ikke forlenget sin stilling ved Hamline-universitet i Minnesota etter å ha vist århundregamle bilder av profeten Muhammed i en kunsthistorietime.
Årsaken var at en muslimsk student ble krenket, ifølge religioner.no.
Lopez fortalte studentene om hva som skulle vises i timen, og gav dem anledning til å forlate det digitale rommet før bildene ble vist. En muslimsk student mente seg krenket og klaget henne inn for universitetsledelsen, som raskt konkluderte med at lektoren “hadde opptrådt hensynsløst og islamofobisk”.
Ifølge universitetets studentavis, The Oracle, som først omtalte saken, gjorde universitetslektoren et poeng ut av å adressere billedforbudet i islam. Særlig forbudet mot å avbilde profeten Muhammed da hun viste henholdsvis en persisk illustrasjon fra trettenhundretallet og et ottomansk maleri fra femtenhundretallet, skriver religioner.no.
Får støtte av akademikere og muslimer
Ifølge Store norske leksikon heter det om bildeforbudet av profeten Muhammed:
Ærefrykten og den store respekten for profeten Muhammad har ført til ekstra strenge forbud mot å lage bilder av ham.
Amerikanske akademikere, inkludert flere muslimer, har reagert sterkt på universitetets måte å håndtere klagen på.
I en kronikk i New Lines Magazine avviser kunsthistoriker og professor Christiane Gruber at fremvisningen av bildene var islamofobisk.
– Siden bildene ble malt av muslimer for å hylle Muhammed og Koranen er det mer riktig å kalle dem islamofile.
Foreningen CAIR (Council on American-Islamic Relations), en av USAs største muslimske rettighetsorganisasjoner, støtter studenten som klaget på professoren i en pressemelding. Samtidig ser de som feil at professoren ikke får fortsette i jobben.
– Selv om vi sterkt fraråder visuelle avbildninger av Profeten, erkjenner vi at professorer som analyserer gamle malerier for et akademisk formål, ikke er det samme som islamhatere som viser bilder for å krenke. Vi ser ingen bevis for at professor López Prater handlet med hatefulle hensikter. Akademikere bør ikke fordømmes eller miste jobben sin uten begrunnelse.
Ulike meninger blant muslimer
Her hjemme har også muslimske ressurspersoner uttalt seg om saken.
Universitetslektor ved Det teologiske fakultet ved UiO, Amina Sijecic Selimovic, som selv har bosnisk-muslimsk bakgrunn, sier til religioner.no at muslimer kan være både for og mot avbildninger av profeten.
Selimovic sier seg óg skeptisk til at Lopez ikke fikk fortsette i jobben.
– Lektoren gjorde sin jobb som utdanner og gjorde etter det jeg kan lese, og som bekreftes av all støtte hun har fått fra akademikere i feltet og noen muslimske organisasjoner, ingenting feil. Engasjementet burde ha blitt videreført og ikke blitt trukket inn i diskusjonen.
– Handler om kontekst
Forstander og tidligere styreleder i Rabita-moskéen, Basim Ghozlan, sier til religioner.no at alt handler om konteksten til den som underviser.
– Jeg ville ikke reagert hvis en lærer som snakker om hendelsene som skjedde under for eksempel karikaturstriden, og deretter viser hendelsesforløpet (…) Men hvis en person ønsker å provosere meg, uansett om jeg anser disse karikaturene som representative for islam eller ikke, hvis vedkommende slenger dem på ansiktet mitt, ville jeg ansett det som en fornærmelse.
Linda Noor, leder i Minotenk, hevder universitetet som avsluttet Lopez`stilling, utvanner islamfobi-begrepet.
– Disse bildene av Profeten Muhammad utgjør en del av den mangfoldige islamske kulturarven, og jeg hvis man skal kalle noe islamofobi her, så er det nettopp å undergrave dette enorme og rike mangfoldet innen islamsk kunst og kultur, med en kunstig fremstilling av islam som en statisk og monolittisk religion. Det er svært problematisk fra et islamsk mangfoldsperspektiv, og ikke minst akademisk uholdbart, sier hun til nettstedet.
