I romjula sitter en familie i Stavanger og spiller kortspillet “Kryptert: Politisk Ukorrekt”. Familien føler raskt at innholdet i spillet er altfor drøyt.
Hensikten med spillet er at spilldeltakerne skal gjette hvilket innhold som skjuler seg i kortene. En av disse setningene er “Holocaust er en myte”. Hintet til løsningen er: “Hvordan vet vi at jødene ikke bare tok kollektivt selvmord?”.
På Facebook legger hun ut dette eksempelet pluss noen til med spørsmålet: “Er dette greit Hvordan kan dette være underholdning?”
Hun er ikke den første som reagerer på spillet.
Andre runde med kritikk
Folk har reagert før. Jula 2017 skapte Gunnhild Folgerød debatt da hun i et Facebook-innlegg publiserte et bilde med et utvalg særdeles grove kort fra en runde Politisk Ukorrekt. Hun reagerte spesielt på innholdet som vitsa med overgrep og incest da #MeToo på dette tidspunktet var i vinden.
Folgerød ønska å fjerne spillet fra butikkene, og frykta at “alt skulle være lov” så lenge man kaller det humor.
I denne utgaven var også n-ordet brukt i flere vitser.
Reaksjonen hennes fikk umiddelbare virkninger. Fire dager før julaften 2017 fjerna ARK og Tanum spillet fra butikkene.
Folk tok til tastaturet. En Reddit-bruker kalte Folkerød “For et sinnsykt heselig menneske”, og en annen [en] “Ganske fascistoid, perspektivløs dame”.
De mest kritiske til inndragelsen av spillet mente det var sensur, krenket ytringsfriheten, opprettholdt tabuer, og at folk hadde blitt altfor hårsåre og lett krenka.
Daværende leder for Akershus Unge Høyre skrev i en NRK-kronikk:
Jeg har ikke en veldig lang ønskeliste til jul, men øverst på listen har jeg notert meg: «Et Norge hvor vi kan lese avisen minst én gang i uken og lese om faktiske nyheter, og ikke om hårsåre mennesker som lever for å finne noe å bli krenket av.»
Men – jula varer bare helt til påske. Fire måneder etter at ARK bestemte seg for å trekke tilbake spillet, var det tilbake i hylla. Og der har det vært siden.
Underoverskrift
“Cards Against Humanity”, og den norske varianten “Politisk Ukorrekt”, er kjent for et vulgært og til tider rasistisk innhold i spillkortene. “Kryptert: Politisk Ukorrekt” er den nyeste varianten.
På Norlis nettsider står det “Denne versjonen er ikke ikke for folk som blir lett krenket!” i beskrivelsen av Kryptert: “Politisk Ukorrekt. Du er herved advart og da er det fritt fram.” Eller?
Nå har de riktignok framlagt advarsel på spillene. På pakken for Cards Against Humanity står varselet “Advarsel! Spilles på eget ansvar” med en aldersgrense på 18 år. Også på pakken til Politisk Ukorrekt advares det mot at “innholdet i spillet kan bli oppfattet som krenkende, upassende og støtende”.
I spillet Kryptert: Politisk Ukorrekt får man en setning der bokstavene er stokka om. Målet er å gjette seg til hva setningen faktisk sier og samle seg flest kort. Hvis du står fast, kan du få hint. Her er to eksempler:
- Svar: “Gjenåpne Auschwitz” (hint: Med et par malingstrøk og litt renovering så kan dette bli en flott familiepark)
- Svar: “Ja til rasisme” (hint: Gi FrP litt slack, de har tross alt vern i Grunnloven til å være så rasist de bare vil jamfør ytringsfriheten, bitch)
Kryptert: Politisk Ukorrekt , Cards Against Humanity og Politisk Ukorrekt ligner på hverandre i at alle er kortspill. Den største fellesnevneren er innholdet. Svarene på kortene kan oppfattes som nedsettende, krenkende og rasistiske da de skaper humor rundt rasisme, Holocaust, overgrep og fattigdom.
Populær underholdning
Spillet har hatt stor popularitet etter å ha funnet veien inn under juletrær, studentboliger og festkvelder.
I 2016 ble Politisk Ukorrekt kåret til “Årets selskapsside” av Brettspillguiden.no, og ble av Nettavisen vurdert som “Best på fest-spillet”
Samme år kunne forleggeren av spillet, Vennerød forlag, melde stor fortjeneste på 15 millioner kroner på salg av brett- og kortspill i en NRK-artikkel. Her lå Politisk Ukorrekt blant landets mest solgte kortspill.
I vurderinger på salgssider, kommentarer og blogginnlegg om spillene skriver de mest begeistrede deltakerne eksempelvis:
“Vulgært! Og jeg liker det!”
“Til stor glede for oss som liker grov sarkasme og ekte mørk humor”
“Folk er så hårsåre at jeg blir mørkredd i dagslys noen ganger!”
Våren 2017 ga en anmelder i Stavanger Aftenblad terningkast seks med forklaringen “Aller morsomst er spillet når man er helt på grensen, eller til og med over grensen for hva som går an”.
Men hvor ligger grensa?
– Ikke «politisk ukorrekt», men antisemittisk
– Holocaustbenektelse er ikke «politisk ukorrekt», men antisemittisk. I henhold til internasjonale definisjoner, og norske. Å betegne det som politisk ukorrekt er å minimere Holocaust, skriver Forstander av Det Mosaiske Trossamfund, Ervin Kohn i en tekstmelding til Utrop.
Kohn har selv mistet flere familiemedlemmer i masseutryddelsesleiren Auscwitz. Han mener at man kan tulle med mye, men at hans egen grense går ved “gasskammerhumor”. Videre skriver Kohn at det kan være mulig å spøke med det også.
– Det dreier seg naturligvis også her om både tekst og kontekst, skriver han og nevner et eksempel:
– Herman Kahan og Sammy Steinman, begge overlevende fra masseutryddelsesleiren Auscwitz, besøkte Auschwitz flere år senere som tidsvitner, sammen med Harald Stanghelle (journ.am tidligere Aftenposten-redaktør). Under lunsjen sier Sammy til Herman; «Jeg må si lunsjen på dette stedet er ikke hva den var.» Hvem som spøker har også noe å si.
Utrop har tidligere omtalt Holocaustfornektelse og annen grov antisemittisme som florerte i en gruppe-chat tilknyttet det politiske partiet Alliansen. Kohn beskriver at det er for mange som vet for lite om Holocaust. Dette kommer klart frem i Holocaust senterets nyeste undersøkelse.
– Når vi ser at antisemittismen er på fremmarsj, vil jeg advare mot å fleipe med den største forbrytelsen, skriver Kohn.
Naturlig å fortsatt selge spillet
Utrop har spurt ARK om hvorfor de valgte å trekke tilbake spillet, for så å starte å selge det igjen fire måneder senere.
– ARK besluttet sammen med leverandør å merke spillet med en tydelig advarsel om at innholdet ikke passet for mindreårige. Det var derfor naturlig å trekke spillet til advarselen var på plass på spillet, forteller Kategori og Innkjøpsdirektør for ARK.
– Hvorfor tok dere tilbake spillet i butikkene etter bare fire måneder?
– Etter at spillet var tydelig merket med aldersanbefaling, var det naturlig for ARK å fortsette å selge spillet.
– Meningen å være “offensive” og få folk til å le
– Spillet går ut på å bryte sosiale normer med ting du ikke skal si eller gjøre, men fra starten ligger en felles forståelse for at dette faktisk ikke er OK, sier Sebastian Rob Kolnes spillansvarlig ved Outland i Stavanger, til Utrop.
Han kjenner godt til premisset for spillene Cards Against Humanity (CAH) og Politisk Ukorrekt. Kryptert: Politisk Ukorrekt. Outland har solgt spillet hele tiden, også da kritikken haglet for fem år siden.
Kolnes understreker at alle som spiller slike spill er innforstått med at ytringene og innholdet i spillet ikke skal være alvorlig ment, og at det ikke er OK å være rasistisk.
– Vi ser en del tenåringer og unge voksne som vil kjøpe spillet, men har satt en intern aldersgrense for å begrense salget til de yngste. Vi gir en muntlig advarsel i kassa om spillets natur. Slik Norli gjør, har vi også et klistremerke som advarer om at “spillet ikke er for de lett krenkede”.
Kolnes er uenig i at spillet skaper en arena der det skal være fritt fram for å si nedsettende eller rasistiske ting – men heller å leke med tabuer, og følelsen av uskikkelighet ved å si dem. “Oooooh, dette er ikke lov å si, men det er så morsomt” er måten han beskriver følelsen av å spille på.
Noen grenser har Kolnes: Han har selv kjent på ubehaget som kan oppstå når humor har gått på bekostning av seg selv.
– Jeg nekter å spille Bad People igjen. Det er et kortspill der deltakerne får høre en påstand eller beskrivelse, og så skal alle peke på den personen i ringen som passer beskrivelsen. F.eks. “Hvem er den dårligste vennen” eller “hvem har verst kroppslukt”. Det ble rett og slett mobbing.
Kolnes ser parallellen til CAH og Politisk Ukorrekt. Likevel mener han at man må akseptere premisset om drøye utsagt og vitser når man velger å spille slike spill.
– Det er meningen å være så “offensive” som mulig og få folk til å le. Du skal være morsom.
Spissformulert for noen, vulgært for andre
I en epost fra Spania forteller forlegger Christian Vennerød til Utrop at de har justert kortene i Politisk Ukorrekt i de nye opplagene, men har ikke oversikt over endringene.
– Vi er ikke enig i at spillet har undertrykkende innhold, for vi mener at ytringsfriheten er frigjørende. Spillets hensikt er nettopp å gå opp grensen for når ytringer går over grensen, sier Vennerød.
Han sender et utdrag fra en tidligere uttalelse om spillet, og peker på at ingen av produsentene til spillet eller forlaget går inn for alle utsagnene i spillet.
Vennerød viser til forfattere som Ibsen, Bjørneboe og Shakespeare som i sine verk har uakseptable utsagn og handlemåter, ikke nødvendigvis stiller seg bak disse.
Ekspert om ytringsfrihetens begrensninger
Hva sier jussen om grensene for ytringsfrihet når innholdet er “på kanten” av hva som er lov? Utrop spør Vidar Strømme om forklaring. Han er fagdirektør ved NIM (Norges institusjon for menneskerettigheter) og ekspert på ytringsfrihet. Her uttaler han seg på generelt grunnlag, og ikke direkte om de konkrete spillene.
Han forteller at ytringsfriheten er tungt forankret i norsk rett. Likevel finnes det grenser. Straffbare handlinger som trusler, hatefulle ytringer og oppfordring til straffbare handlinger er unntak fra hovedregelen om at alle har ytringsfrihet.
– Ytringsfriheten hviler på tre begrunnelser som har en side til utviklingen av samfunnet og hver enkelt av oss, nemlig hensynet til demokrati, sannhetssøken og individets frie meningsdannelse. Det innebærer ikke at det bare er positive utsagn som er beskyttet. Ifølge domstolene har for eksempel også «sjokkerende» utsagn vern, forteller Strømme.
Dette kan da gjelde ytringer som er sjokkerende, fornærmende eller forstyrrende – også når det er det som er selve poenget, slik som i spill som skal utfordre grenser for hva spillerne tåler.
Strømme viser til at ytringsfriheten tidvis likevel må avveies mot andre menneskerettslige forpliktelser. Et eksempel på en slik forpliktelsene kom da Norge sluttet seg til FNs rasediskrimineringskonvensjon i 1965, forgjengeren til Straffeloven § 185, også kalt Rasismeparagrafen.
– Humor er et frikort for å si ting som er straffbart
Utrop trekker en parallell til Antonsen-saken der humor, hensikt og oppfatning av ytring ikke var i overensstemmelse. Disse tre elementene kan også være utydelige i spill som Politisk Ukorrekt.
– Det er ikke slik at humor er et frikort for å si ting som er straffbart. Komikere kan, som alle andre, måtte stå til ansvar for ytringene sine i etterkant av at de har blitt fremført. Det kan enten være i form av rettslig ansvar eller i form av kritikk for dårlig eller feilslått humor, sier Strømme.
– Hvis humoren innebærer at det som er uttalt ikke skal tas bokstavelig eller er alvorlig ment, vil det selvsagt ha betydning. Det er også et poeng at det må være lov å drive med humor, selv om den sjokkerer noen. Poenget med slike spill er jo ikke å hetse noen.
Strømme understreker at kontekst og forsiktighetsprinsipp spiller viktige roller for å vurdere om en ytring er straffbar. Utsagn kan bety ulike ting basert på tid og sted. Etter forsiktighetsprinsippet, som Høyesterett må forholde seg til, kan man heller ikke tillegge et meningsinnhold som man ikke med rimelig sikkerhet kan legge inn i det som er uttalt.
– Humor er ofte vanskelig å tolke, fordi det kan være flere lag, det kan innebære maktkritikk, og satire innebærer nettopp at ting skal forstås annerledes enn det konkret uttalte, forteller Strømme.
– Selv om noe ikke er straffbart eller ulovlig, betyr ikke det at man trenger å synes at det er «innafor». Men akkurat det kan folk ha ulik oppfatning av.
