Foto: Universal Music Norge
På lørdag publiserte Utrop en sak om prøveordningen hvor politi i Oslo skal dele ut kvittering til de som blir kontrollert. Å innhente kunnskap om hvordan kvitteringsordningen påvirker tilliten til politiet, er en del av formålet med prøveprosjektet.
Utrop fant raskt ut at ikke alle har fått mer tillit til politiet etter at ordningen ble innført.
— Jeg kommer aldri til å få noe tillit til politiet, sa Simon Negash, mest kjent som artisten Rambow, til Utrop.
Han fortalte at han har blitt stoppet 10-15 ganger av politiet siden pilotprosjektet for kvitteringsordning startet i desember.
Noen kvittering, har han ikke fått, selv om han bor i Oslo. Furuset er nemlig ikke med i prøveordningen. Kvitteringene deles kun ut i et avgrenset område sentralt i Oslo.
Rambow er kritisk til at kvitteringsordningen ikke testes ut i utkanten av Oslo, og synes det er mistenksomt at kvitteringen ikke registrerer hudfargen på den som blir stoppet.
– Jeg mener det ser feil ut, ser bare ut som de vet at det er noe feil i systemet!
Han tror at politiet bevisst unngår å registrere etnisitet, og ekskluderer områder som Groruddalen, fordi de ikke ønsker at det skal bevises at de med mørkere hud og etnisk minoritetsbakgrunn oftere blir kontrollert av politiet.
Les resten av intervjuet, og mer om saken her: – Jeg kommer aldri til å få tillit til politiet
Strenge regler for å registrere etnisitet
Rambow er ikke den eneste som mener at kvitteringen burde testes ut i hele Oslo, og at den burde registrert etnisitet, eller hudfarge.
Akhenaton de Leon har selv blitt utsatt for en rekke unødvendige politikontroller gjennom årene, og startet med å arbeide aktivt mot etnisk profilering i 1993. Året etter startet han Organisasjon Mot Offentlig Diskriminering (OMOD) som han har ledet siden.
De Leon har et tydelig spørsmål til Oslo politidistrikt:
– Hvordan skal man bevise at man er utsatt for hyppig kontroll når ikke politiet fører noen statistikk over hvor mange med etnisk minoritetsbakgrunn som blir stoppet av politiet?
– Ikke en del av oppdraget som Justisdepartementet har gitt
Å registrere etnisitet på de som blir stoppet er derimot ikke en del av oppdraget Oslo politidistrikt har blitt tildelt av Justis- og beredskapsdepartementet, formidlet politiinspektør Martin Strand til Utrop.
Unni Grøndal, pressesjef i Oslo Politidistrikt (OPD), utdyper svaret i en e-post til Utrop.
– Det oppdraget politiet ble gitt fra regjeringen var å teste ut en teknisk løsning for utdeling av kvittering ved politikontroller. Det å registrere etnisitet og hudfarge reiser flere praktiske spørsmål om hvilke kategorier man skal operere med, hvordan man skal definere de ulike kategoriene, hvem som skal avgjøre hvilken kategori man tilhører, med videre. Det vil kreve en grundig utredning å lage et system som gir pålitelig informasjon om etnisitet og hudfarge.
– Sett i lys av at flere unge med minoritetsbakgrunn sier de har liten tillit til politiet fordi de har blitt utsatt for unødvendig mange politikontroller; Kan det å finne ut av om de med etnisk minoritetsbakgrunn blir kontrollert oftere enn andre, sånn sett sees som en del av politiets mål om å styrke tilliten til politiet?
– Politiet er positiv til at vår kontrollpraksis kartlegges – også spørsmålet om hvorvidt politiet foretar overkontroll av etniske minoriteter.
Hun fremhever at det må etableres regler og rutiner som gjør at slike opplysninger ikke kan misbrukes, før politiet eventuelt kan registrere hudfarge og/eller etnisitet.
– OPDs vurdering var at det per i dag ikke er rettslig adgang til å registrere dette i forbindelse med politikontroller. Slike opplysninger kan bare registreres for noen få formål, blant annet for såkalt signalering av arrestanter.
Videre skriver hun at Oslo-politiets vurdering er at registrering av etnisitet ved alminnelige politikontroller vil kreve regelendringer.
– Eller i det minste at det utarbeides omfattende rutiner som sikrer at opplysningene behandles innenfor regelverket. POD har forelagt spørsmålet for Kripos, som er ansvarlig for de aktuelle politiregistrene.
Et politisk spørsmål
Grøndal fremhever at spørsmålet om politiet skal registrere etnisitet eller hudfarge er et politisk spørsmål, fordi det er flere hensyn utover det som er politiets ansvar som må vurderes.
— Oppsummeringsvis er vår vurdering at hvis vi skulle registrere etnisitet eller hudfarge i pilotprosjektet, ville det vært i strid med personvernregelverket og gått ut over det oppdraget politiet ble gitt. Politiet er som sagt ikke negativ til at etnisitet blir registrert ved politikontroller, men det må være en politisk beslutning om at politiet skal gjøre dette og de rettslige forutsetningene må være på plass.
I tillegg må de praktiske utfordringene løses, skriver Grøndal.
— Et lite gjennomarbeidet system vil i tillegg til å være ulovlig, også kunne gi pålitelige data og gå ut over tilliten mellom politi og publikum. Det er verken politiet eller publikum tjent med.
I en e-post til Utrop bekrefter Justis og beredskaspsdepartementet Oslo-politiets vurdering:
– Opplysninger om etnisk opprinnelse og hudfarge tilhører imidlertid kategorien «særlige personopplysninger», som bare kan registreres dersom det er strengt nødvendig ut fra formålet med behandlingen.
Menn med minoritetsbakgrunn kontrolleres oftere av politi
Likestillings og diskrimineringsombudet (LDO) har kartlagt minoriteters møter med politiet i rapporten Kontroll uten kontroll. Her kommer det frem at unge menn med minoritetsbakgrunn oppgir å ha blitt stoppet betydelig oftere av politi, enn unge menn med etnisk norsk bakgrunn.
I rapporten anbefaler LDO at Justis- og beredskapsdepartementet (JD) utreder muligheten for å føre statistikk over politiets oppfatning av den kontrollertes etnisitet, og at det gode samarbeidet om forbedring av klageordningen fortsetter mellom Oslo politidistrikt og Politidirektoratet og utvides til andre politidistrikt.
Ifølge departementet diskuteres muligheten for å registrere etnisitet, hudfarge eller landbakgrunn på de som blir stoppet.
– Registrering av slike opplysninger i testordningen reiser derfor krevende spørsmål, noe som også gjenspeiles i Likestillings- og diskrimineringsombudets anbefaling om videre utredning. Etter det departementet forstår, har politiet dialog med den nedsatte arbeidsgruppen om inkludering av denne typen opplysninger i testperioden, som vil pågå til september 2023.
Hva sier de politiske partiene til kvitteringsordning?
Rødt, SV og MDG stemte for å innføre en kvitteringsordning på landsbasis i Stortinget i 2021. De andre partiene på Stortinget stemte imot, også Arbeiderpartiet, selv om Oslo Arbeiderparti vedtok å prøve ut kvitteringsordning i Oslo.
I desember 2022 snudde Venstre.
— Vi trenger en nasjonal kvitteringsordning i politiet, uttalte Venstres landsstyre, og utdypte:
— Dokumentasjon på hvilke inngrep staten gjør i den enkeltes liv og frihet står sentralt i den enkeltes rett til å forsvare egne rettigheter og beskytte mot diskriminering.
Hussein: — Har flere mannlige familiemedlemmer som har blitt etnisk profilert
Det var SV som sikret midler til at kvitteringensordningen skulle kunne testes ut i Oslo, under budsjettforhandlingene med regjeringspartiene (Ap og Sp) høsten 2021.
– Vi så jo et eksempel på Tøyen for et par år siden hvor to 14 år gamle gutter som var på vei hjem fra fotballtrening, ble anholdt av politiet i håndjern i 45 minutter. Da moren til en av guttene senere ringte politiet for å få vite hvorfor hennes sønn hadde blitt anholdt av politiet, fikk hun til svar at hendelsen ikke hadde blitt loggført, sa Stortingsrepresentant for SV, Marian Hussein, til Utrop i 2021.
Hussein fortalte til Utrop at etnisk profilering er noe som angår henne personlig:
— Forskjellsbehandling er ikke noe jeg bare har lest om. Det er noe jeg relaterer til fordi jeg, som kvinne av afrikansk opprinnelse, har opplevd å bli forskjellsbehandlet selv. Jeg har også flere mannlige familiemedlemmer som har opplevd å bli etnisk profilert av politiet.
— Hvordan reagerte de på dette?
— De følte på ydmykelse, skuffelse og frustrasjon. Jeg tror veldig mange som opplever dette regelmessig mister tilliten til at politiet stiller opp for en.
FrP er kritisk til kvitteringsordning
FrP er blant partiene som er imot at politikontroller skal loggføres med en kvitteringsordning:
— Min og FrP sin bekymring er at politiet i praksis vil vegre seg for å gjøre nødvendige kontroller og avdekke færre av de som faktisk går rundt med kniv og er en fare for andre på gata i Oslo, sa bystyrerepresentant for Frp Lars-Petter Solås til Dagsavisen i september.
Han mener at det ikke er grunn til å tro at politiet kontrollerer folk med mørkere hudfarge oftere enn andre.
— Påstanden som ligger bak kravet om en kvitteringsordning er at Oslos politi er rasistisk. Det tar Frp sterk avstand fra. De politimenn og kvinner som går på jobb hver dag for at vi skal kunne leve trygge liv i Oslo, og som gjør en samvittighetsfull og god jobb på vegne av oss alle, fortjener vår støtte. Ikke en ubegrunnet politisk farget mistanke om at de er rasistiske.
