Foto: Akademikerne
Overfor forskning.no sier Brochmann at hun interesserte seg for internasjonal migrasjon lenge før innvandring og flyktningspørsmål kom på den norske dagsordenen. Hun er sterkt opptatt av ytringsfrihet. Og hun har ledet to utvalg som har sett på sammenhengen mellom velferdsstaten, økonomien og innvandring.
Grete Brochmann var tidlig ute i norsk sammenheng med å interessere seg for migrasjon som fag.
– Det var en tid der folk i Norge – også studenter og kolleger – ikke visste hva migrasjon var. De trodde det var noe som handlet om trekkfugler, sier hun til forskning.no.
Fagområde med en økende interesse
Først på 1990-tallet ble, ifølge Grete Brochmann, migrasjon et fagområde man for alvor begynte å interessere seg for i Norge.
Innvandring til Norge fanget hennes interesse først sent på 1990-tallet. Arbeidet med norsk innvandringshistorie, som tok for seg perioden fra 1975 til 2000, som førte til at Brochmann for alvor begynte å interessere seg for Norge som innvandringsland og velferdsstatens rolle i den sammenheng.
Viktig, men belastende
Utover 2000-tallet ble hun bedt om å lede Brochmann-utvalgene, som skulle kartlegge langsiktige konsekvenser av innvandring på norsk velferd og økonomi.
Brochmann tenkte to ting da hun fikk forespørselen fra Stoltenberg-regjeringen: At dette var kjempeviktig og kjempeinteressant, men at det også kunne være veldig utfordrende og personlig belastende.
– Jeg var egentlig overrasket over hvor positivt begge utredningene ble møtt i all hovedsak. Det var selvsagt noen negative reaksjoner – blant annet fra folk som mente at dette var uønsket kunnskap. Men alt i alt synes jeg det ble en viktig og konstruktiv offentlig debatt rundt rapportene, sier hun til forskning.no.
Større ytringsrom
Også som styreleder i Fritt Ord har Grete Brochmann vært opptatt av å få til en større takhøyde i debatten rundt innvandring, i akademia og ellers.
– Innvandringsfeltet var lenge preget av ideologisering. Forskningen ble lett koblet til ens egen moralske habitus. Mente man ikke de faglig «riktige» tingene ut fra det som var rådende ideologi, ble man ofte mistenkeliggjort som person. Jeg syntes det var svært begrensende, sier hun til forskning.no.
