Foto: Akademikerne
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Erklæringen ble vedtatt da justisministerne i medlemslandene i Europarådet møttes i København 12. og 13. april.
– I forhold til det opprinnelige forslaget er endringene er så store og hele tonen så radikalt forandret at Københavnerklæringen langt fra er noen «seier» for danskene, sier hun til advokatbladet.no.
Danmark har formannskapet i Europarådet dette halvåret, og foreslo at medlemslandene skulle vedta en felles erklæring der særlig ett punkt vekket debatt: Punkt 26, et forslag om å gi mer makt til nasjonalstatene i asyl- og innvandringssaker.
Sverige, Finland og flere andre stater hadde sterke innvendinger mot forslaget. Europarådets såkalte Standing Committee sa i en uttalelse at «den negative tonen i erklæringen vil undergrave menneskerettighetsbeskyttelsen i Europa».
Ingen støtte fra Wara
Norges ferske justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) varslet, etter spørsmål fra SV, at Norge ikke ville støtte forslaget.
– EMK har en viktig rolle å spille. Jeg mener at når det gjelder de grunnleggende oppgavene som den er satt til å behandle, er det viktig ikke å svekke den, sa justisminister Tor Mikkel Wara i Stortinget.
Riktig å snu i saken
Anine Kierulf håper at regjeringen har tatt lærdom av kritikken.
– Prosessen ville ikke bare fått større demokratisk legitimitet ved at sivilsamfunnet og fagmiljøene ble involvert underveis, man kunne jo også fått innspill man faktisk synes var gode. Jeg er glad for den klargjøring vår nye justisminister har kommet med. Det er ingen skam å snu, kommenterer hun.
Frode Elgesem, leder Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg er også glad for resultatet i København.
– Statene bekrefter sin dype og grunnleggende tilslutning til konvensjonen og klageretten til EMK som hjørnesteinen i systemet for å beskytte menneskerettighetene i Europa, sier han til advokatbladet.no.
