Foto: radiolatinamerika.no
I artikkelen «Norwegian national day oratory: constructing and reconstructing a national we», skrevet i tidsskriftet Nations and Nationalism ser professor Katrine Fangen ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, og Bjørnar Buxrud ved Morgenstern reklamebyrå nærmere på disse spørsmålene. Han har tidligere skrevet en masteroppgave i sosiologi om dette temaet.
– Ved å studere 17. mai-taler, får vi muligheten til å se hvordan ordførere i dag tematiserer nasjonal identitet, sier Katrine Fangen til uio.no.
– En ordfører utøver stor definisjonsmakt gjennom måten han eller hun fortolker et nasjonalt «vi» på nasjonaldagen. I noen tilfeller ser vi at talene kan virke ekskluderende mot mennesker som er «nye» i Norge, understreker Bjørnar Buxrud.
Få “inkluderende” taler
Sosiologene skriver i artikkelen om taler og et felles «vi» på 17.mai-talene til 67 ordførere, som er holdt i tidsrommet 2008-2014, en periode som blant annet rommer den arabiske våren, 22. juli-terroren og økt tilstrømming av flyktninger. Forskerne analyserer 26 av disse talene fordi de – i motsetning til resten – i større eller mindre grad tematiserer etnisk mangfold.
– Det var overraskende at kun 25 av 67 taler spesifikt inkluderte nordmenn med minoritetsbakgrunn. Med tanke på hvor høyt debattene om innvandring, integrering og norsk kultur har gått de siste årene, skulle man kanskje tro at det var flere ordførere som ville bruke 17.mai-talen til å si noe om slike problemstillinger. Men samtidig: 17.mai-talen er en festtale, og det kan tenkes at noen velger å unngå temaer som kan oppfattes som kontroversielle på nasjonaldagen, sier Buxrud
Frihetsbetydning
Betydningen av frihet trekkes, ifølge Buxrud og Fangen, fram i 17. mai-taler for å binde sammen fortid og nåtid. Det vises til at erfaring med krig og landflyktighet er en del av den historiske arven i Norge, på samme måte som norske borgere fra konfliktsoner rundt omkring i verden har krig og konflikt med seg i bagasjen. Vi er alle i samme båt. Vi har alle kjent på lidelse.
Gjennomgående er fremstillingen av 17. mai som en festdag helt utenom det vanlige; en slags unntakstilstand for en ellers kontrollert og tilbakeholdende befolkning. På nasjonaldagen er det fritt fram for følelser og feiring. Det er noe atypisk norsk over feiringen av 17. mai. Folk er langt mer utadvendte enn til daglig.
88 prosent ikke-vestlige feirer
Hele 88 prosent av ikke-vestlige innvandrerne feirer nasjonaldagen, mens tallet for etniske nordmenn er 89 prosent, går det videre frem i artikkelen. Studien viser også at nasjonaldagen paradoksalt nok er den dagen da innvandrere og etniske minoriteter føler seg mer inkludert i det norske fellesskapet enn de andre av årets dager.
– Ser man året under ett, er ikke virkeligheten likevel ikke så rosenrød som det kan se ut på 17.mai, understreker Fangen. Ellers i året viser omfattende forskning at tilhørigheten til det norske ikke virker like tilgjengelig for alle så lenge man ikke «ser norsk ut», sier Fangen til uio.no.
