Foto: Privat
I januar 2021 gikk Presilya Betu ut i offentligheten og fortalte om grov rasisme som de to lillesøstrene hennes ble utsatt for på og etter skolen.
Hun delte skjermdumper av noen av meldingene småsøstrene hadde blitt tilsendt av medelevene på Lillesand ungdomsskole. Disse var både rasistiske og truende. «Vi banker dere lett. Vi har faen meg pistol» lød en melding som ble fulgt opp med et bilde av en pistol.
Noen måneder senere fikk familien fullt medhold av statsforvalteren i Agder. Noen hjelp fra kommunen derimot, kom ikke, ifølge familien.
De siste tre årene har Presilya og moren Nicole Bamb Tshibang kjempet for at de yngste jentene får den rettferdigheten de mener de fortjener. I slutten av februar møter de Lillesand kommune i Agder tingrett. Kommunedirektøren har overfor NRK erkjent at kommunen ikke har gitt et trygt oppvekstmiljø til jentene, men de ønsker nå ikke uttale seg til Utrop. Ordføreren forholder seg taus.
25. januar i år kunne Utrop fortelle at Lillesand kommune må møte i Agder tingrett. Kommunen er stevnet for å ikke å ha gitt den lovpålagte undervisning og trygghet for de to yngste
— Jentene sliter fortsatt
Storesøster Presilya forteller at situasjonen har vært svært belastende for småsøstrene hennes.
– Jentene sliter fortsatt veldig mye. Den psykiske helsen preger dem mye i hverdagen. Dette påvirker også deres fungering på nåværende skoler, fordi de har gått glipp av mye verdifull læring som følge av det de har opplevd, sier hun til Utrop.
– Hva er status i rettsprosessen nå?
– Prosessen i retten er fortsatt i gang. Vi ønsker å få rettferdighet, men føler det fremdeles er vanskelig. Det virker nesten som om vi får motstand fra alle kanter.
– Hvordan har dere opplevd kommunikasjonen med kommunen?
– Kommunikasjonen med kommunen har vært helt slik den var fra dag 1, altså fra da mobbingen pågikk. Kommunen har ikke gjort noe i form av å tilby hjelp eller spørre hvordan det går med jentene. De har ikke tatt ansvar. Det har ikke kommet noe beklagelse fra kommunen, selv om kommunen er klar over alt det vonde jentene har opplevd. Kommunen har dermed under hele prosessen vært slik de var til å begynne med.
– Og hva føler familien nå?
– Vi føler oss slitne, men vi har fremdeles håp om at jentene får den rettferdigheten de fortjener. At kommunen erkjenner at de har sviktet, og at ingen fortjener å gå igjennom det vår familie har opplevd, avslutter Betu.
Beklager hendelser
I et intervju med NRK 30. januar uttalte kommunedirektør Guri Ulltveit-Moe at det har vært en vond sak for alle parter. Hun uttalte da følgende: «Vi erkjenner at vi ikke har greid å skape et trygt og godt oppvekstmiljø for jentene det handler om. De har blitt utsatt for hendelser som de ikke skulle vært utsatt for, og det beklager vi.»
Utrop har siden den tid hatt gjentatte, og mislykkede, forsøk på å nå Lillesand-ordfører Einar Holmen Hoven (H) og kommunedirektør Guri Ulltveit-Moe. Vi spør Ulltveit-Moe om kommunen har tatt kontakt med familien og beklaget direkte? Og vi spør hvorfor kommunen ikke har prøvd å få til en minnelig ordning? Da Utrop opplyser at avisen kommer til å skrive at de unnlater å svare Utrop, kommer det en sms fra kommunedirektøren:
«Vi kan ikke prosedere en kommende rettssak i media. Vi ønsker heller ikke å ha dialog i media om vår dialog med familien, heller ikke om eventuelle forhandlinger om minnelig løsning,» skriver Ulltveit-Moe til Utrop.
– Stille om saken i Lillesand
Styremedlem June Fylkesnes i Lillesand SV er ikke vanskelig å få i tale. Hun mener Lillesand kommune ikke har forstått hvor alvorlig rasismesaken er:
– Jeg er glad for at saken går videre, for det har vært veldig stille om dette i Lillesand. Det er nesten ingen som snakker om dette nå. Her på Sørlandet er det best å ikke snakke om ting som er ubehagelige, og selv har jeg, med ironisk snert, begynte å omtale rasisme for «r-ordet», sier Fylkesnes til Utrop.
Hun forteller videre at ubehaget kanskje kommer av at Lillesand er et sted der alle kjenner alle. Hun mener det også handler om at det er vanskelig for mange å forstå at ytringer og handlinger kan være rasistiske, uten at intensjonen nødvendigvis er å være rasistisk.
– Jeg synes rett og slett at det har vært en dårlig forståelse av alt som har skjedd. I tillegg ble det altfor raskt avfeid av skolen, kommunen og kritikerne at dette kunne ha noe med rasisme å gjøre, selv om skolen har tatt noen grep i ettertid, sier Fylkesnes til Utrop.
Hun reagerer på at kommunerdirektør Ulltveit-Moe uttalte til Utrop at det er en vanskelig sak for dem.
– Det at kommunen sier at «dette er en vanskelig sak for dem» viser en ubalanse i maktforholdet. For dette er først og fremst vanskelig for de to barna, ikke for kommunen eller for skolen som sviktet i å beskytte dem, avslutter Fylkesnes.
Varaordfører i Lillesand Geir Svenningsen (KrF) har tidligere reagert på at nesten alle avfeide at saken hadde noe med rasisme å gjøre. Tilbake i 2021 omtalte han mobbesaken i Lillesand som rasisme.
– Vi skal ikke tolerere rasisme i Norge, og det må vi stå sammen om, skrev Svenningsen i et leserinnlegg 19. januar 2021.
Er blitt Dembra-kommune
Aps gruppeleder i Lillesand, Cecilie Kroglund, opplyser følgende til Utrop:
– Denne saken har ikke vært til politisk behandling det siste året, så jeg har ikke innsyn i hva som er gjort utover de store grepene skolen har gjort for skolemiljøet. Når det kommer til den konkrete saken, har jeg ikke innsyn, og jeg har derfor ingen mulighet til å kommentere på det. Det ville jo ikke stått for seg.
– Hvilke tiltak har Lillesand satt i gang med henhold til rasisme det sitse året?
– Det ble foretatt et arbeid blant elvene som viste at det var dårlig språkbruk mot hverandre. Derfor er skolen blitt en Dembra-kommune. Skolens ledelse har vært både i bystyret og tjenesteutvalget og fortalt om arbeidet. Min opplevelse er at man mente det var viktig å ta grep i skolemiljøet, avslutter Kroglund.
En Dembra-kommune går ut på at skolene har et samarbeid med organisasjonen Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme (Dembra). Organisasjonen tilbyr kurs og veiledning for skoler for forebygging av blant annet fordommer, rasisme og fremmedfrykt.
Utrop kommer tilbake med mer. Les Utrops artikkel 25.01.2023:
