- Forsvareren til Manshaus reagerer på tidsbruk - 21.11.2024
- Eksperter: Breivik er ikke psykisk syk - 21.11.2024
- Titusener i protest til støtte for urfolket på New Zealand - 20.11.2024
– Det er med på å hemme integreringsprosessen, slår seniorforsker Helga Eggebø ved Nordlandsforskning fast overfor NRK.
Sammen med migrasjonsforsker Jan-Paul Brekke ved Institutt for samfunnsforskning har hun gjennomgått flere større analyser av sammenhengen mellom familiegjenforening og integrering fra blant annet Nederland, Belgia, Storbritannia, samt USA og Australia.
– For det første er det dokumentert at en streng politikk har negative konsekvenser, for integrering, flyktninger, barn og andre. For det andre vil det i mange tilfeller utsette integreringsprosessen, og det hindrer også integrering, påpeker Eggebø.
Hensyn til integrering
Et av funnene er at begrunnelsene for å stramme inn politikken når det gjelder familiegjenforening, ofte ligner på hverandre. Over hele Europa blir hensynet til integrering brukt som et argument for å stramme inn på regelverket for familieinnvandring. Nye vilkår som inntektskrav, integreringstester, språkkrav, aldersgrenser og tilknytningskrav er innført i en rekke europeiske land de siste årene.
Men det finnes svært lite dokumentasjon på at strenge vilkår for familieinnvandring gir bedre integrering, konkluderer de norske forskerne.
– Men studier viser at det å være splittet fra familien, er noe av det mest traumatiserende man kan oppleve. Og det er jo ikke vanskelig å tenke seg at dårlig psykisk helse gir dårligere forutsetninger for integrering, sier Eggebø.
(©NTB)