Foto: Vinni123/Flickr
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Rapporten «På leting etter trygghet» bekrefter at skeive flyktninger er en veldig utsatt og sårbar gruppe.
Skeive flyktninger blir ofte utsatt for negativ sosial kontroll, det vil si et direkte press for å sikre at de lever etter familiens eller hjemlandets kulturelle normer.
– Mange av disse flyktningene opplever konkrete trusler mot seg selv eller familien, eller har vonde opplevelser med diskriminering, sier Jim Broch Skarli, seniorforsker ved Østlandsforskning til forskning.no.
Utfordrende med åpenhet
Rapporten er basert på 15 dybdeintervjuer med flyktninger som identifiserer seg som skeive, og seks intervjuer med fokusgrupper som jobber med integrering i fem ulike kommuner.
– Selve rekrutteringsprosessen var utfordrende. Det er mange som ikke ønsker å dele historien sin. Derfor er det litt tilfeldig hvilke informanter vi fant – rett og slett fordi det var så vanskelig å finne noen som ville stille. Vi fikk veldig god hjelp av Skeiv Verden, blant annet, sier Skarli.
Skal få nettverk
Et av regjeringens tiltak for integrering er at man skal ta særlig hensyn til hvor lhbtiq+-flyktninger bosettes, slik at de har mulighet til å koble seg til et skeivt nettverk.
– Det som særlig skiller lhbtiq-flyktninger fra andre, er at de ofte kommer alene, uten kontakt med familie eller venner hjemmefra. I tillegg er det vanskelig å etablere et nettverk med egne landsmenn i Norge. Mange av informantene har opplevd at disse miljøene har en negativ innstilling til skeive. Vi ser altså at skeive flyktninger ofte står veldig alene, sier prosjektleder for rapporten, Deniz Akin, til forskning.no.
Flere av informantene forteller om mistillit til tolken, ifølge medforfatter av rapporten Lisa Knatterud Wold:
– Det å møte en tolk fra samme land eller med samme kulturelle bakgrunn opplevde flere som særlig problematisk. Og det skyldes gjerne at tolkene mangler kompetanse på skeives livssituasjon og ord og begreper knyttet til lhbtiq+-tematikk, forklarer hun.
Om rapporten
Rapporten «På leting etter trygghet» er skrevet av Deniz Akin, Lisa Knatterud Wold, Jim Broch Skarli og Mona Stokke ved Østlandsforskning, på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), og ble publisert 12. januar i år.
Rapporten skal bidra til forskningsbasert og oppdatert kunnskap om hvordan flyktninger med lhbtiq+-bakgrunn opplever ankomst og integrering i Norge. Lhbtiq+ er en internasjonal samlebetegnelse for lesbisk, homofil, bifil, transperson, interkjønn, queer og andre personer som bryter med normer for kjønn og seksualitet. På norsk er det vanlig å erstatte betegnelsen med «skeiv».
