Foto: Flicr.com
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Ifølge Justis- og beredskapsdepartementet er forslaget sendt ut på høring.
– Forslaget innebærer at utlendinger som har fått endelig avslag på søknad om beskyttelse (asyl), men som innen 29. november 2022 har oppholdt seg i kirkeasyl i minst fem år, skal få oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn. Bestemmelsen er midlertidig, og den vil bli opphevet når de aktuelle sakene er ferdigbehandlet.
Forslaget følger opp budsjettforliket mellom regjeringen og SV, og fristen for å sende inn høringssvar er 15. mars.
Kan se nærmere på kirkeasyl
Ifølge forslaget er bakgrunnen for forslaget er budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet (regjeringspartiene) og Sosialistisk Venstreparti 29. november 2022, hvor det ble enighet om å innføre en slik engangsløsning. Avtaleteksten lyder:
«Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker som engangsløsning å gi opphold på humanitært grunnlag til utlendinger som per 29. november 2022 har sittet i kirkeasyl i minst 5 år. Samtidig vil Justis- og beredskapsdepartementet igangsette et arbeid for å se på rammeverket rundt kirkeasyl».
Generalsekretær i NOAS, Pål Nesse, tror ikke at forslaget vil gi en mer permanent lovgivning.
– Forslaget gjelder i realiteten kun en familie som har vært i kirkeasyl på Finnsnes, og er en engangstilfelle. Avtalen gjorde man rundt statsbudsjettet var at man skulle se nærmere inn på kirkeasyl-ordningen, sier han til Utrop.
– Oppholdssted er irrelevant
Nesse sier videre at NOAS mener oppholdssted er irrelevant.
– Om du er i en kirke eller et mottak er egentlig det samme. Her handler det om at folk som har vært her lenge, som ikke kan returneres og som kommer fra land i krig og konflikt bør få en generell engangsløsning etter ti år, uten noen andre vilkår enn permanent ordning.
Hvis myndighetene ikke har fått returnert folk, kan det være grunner til å bli igjen, sier han.
– Enten handler det om at det er gjort feil i saksgangen, eller at man genuint frykter for problemer ved retur til opprinnelseslandet. Og da må vi enten ha en løsning på ti år, eller en permanent løsning på f. eks. 12 år.
Langvarig dialog
– Har NOAS snakket om denne typen engangsløsninger med den nåværende og tidligere regjeringer?
– Vi har snakket med ulike regjeringer og med utlendingsmyndighetene helt siden 2000-tallet. Vi tok dengang til orde for et mer liberalt forslag, som ble stoppet. Stortinget gikk inn for fem år, mens vi foreslo ti.
– Ser du for deg at det nåværende forslaget vil videreføres?
– I NOAS håper vi at dette går veien, samtidig som vi vet at det er regjeringen og stortingsflertallet som bestemmer. Vi mener det må være en åpning for å finne en rimeligere løsning.
Om kirkeasyl
Kirkeasyl innebærer at kirken tilbyr seg å være et fristed for forfulgte. Begrepet fikk fornyet aktualitet i 1990-årene da flyktninger som hadde fått avslått sin søknad om opphold i Norge, søkte tilflukt i norske kirker.
Fenomenet kirkeasyl er ikke særnorsk. Også i andre europeiske land er det periodevis vanlig at det oppholder seg flyktninger med endelig avslag på opphold i kirkerom.
I 2015 oppsto det nye tilfeller av kirkeasyl som følge av tilstrømningen av flyktninger. Blant annet søkte to familier av syrisk opprinnelse i desember 2015 søkt tilflukt i en kirke i Hammerfest.
(Kilde: snl.no)
