Foto: Pixabay
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Elnan har skrevet kapittelet «How the #metoo 2.0 Campaign Changed the Way Norwegian Journalists Write About Rape» i boka Reporting on Sexual Violence in the #metoo era, utgitt i 2022, ifølge Kilden.
Elnan hadde dekket flere #metoo-saker for Aftenposten før hun ble Journalist Fellow ved Reuters Institute i 2019. Hun gjorde en kvantitativ innholdsstudie av nyhetssaker publisert i Norge mellom oktober 2017 og mars 2018 som nevner ordet «voldtekt».
Offerstatus og etnisk bakgrunn
Gjennom forskningen ville hun finne ut om #metoo førte til færre voldtektsmyter i norsk mediedekning. Forskeren forklarer at det er tre hovedtrekk i dekningen av seksuell vold som bidrar til voldtektsmyter i Norge.
– Den ene handler om offerklandring, altså at man klandrer den voldtektsutsatte på grunn av hvordan hen var kledd, hens seksualitet, eller fordi hen var beruset. Den andre er myten om at personer som er blitt utsatt for voldtekt lyver fordi de ønsker å ta avstand fra sex de angrer på, sier hun til kilden.no.
– Den siste myten kommer gjerne til uttrykk ved at journalister oftere påpeker bakgrunnen til den som forgriper seg om de er av utenlandsk opprinnelse enn om de er etnisk norske.
