- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Amerikanske Pew Research Center publiserte i slutten av mai en stor undersøkelse om kristen tro i Vest-Europa og holdninger til minoritetsgrupper, skriver fritanke.no.
Norge er ett av de 14 landene som er undersøkt. Pew har også undersøkt europeernes holdninger til innvandring og religiøse minoritetsgrupper, og hvordan disse holdningene varierer med hensyn til kjønn, alder, kulturell og livssynsmessig tilhørighet.
Samtidig er Norge et av landene som skiller seg mest klart ut når det gjelder innvandringsliberalt syn blant kirkelig aktive kristne, mener forsker Pål Ketil Botvar på KIFO (Institutt for forskning på kirke, religion og livssyn).
– Undersøkelsen viser at kristne ellers i Europa har et ganske restriktivt syn på innvandring og religiøse minoriteter. Norge skiller seg her klart ut, spesielt med tanke på at kristne ofte sees på som en homogen gruppe, sier han til Utrop.
– Vi ser jo også at de nasjonale lutherske kirkene, særlig i Norge og Sverige, har vist vilje til å beskytte minoriteter i nød, blant annet gjennom praksisen med kirkeasyl. I forhold til andre kristne trossamfunn i Europa har de også et mer liberalt samfunnspolitisk grunnsyn, noe som igjen påvirker kirkenes og medlemmenes innvandringssyn.
Urbane kontra rurale kirkegjengere
Forskeren viser til i undersøkelsen at folk som er mer aktive kirkegjengere er mindre skeptiske til innvandring, flerkultur og religiøse minoriteter.
– Dette kan ha flere forklaringer. En av de opplagte forklaringene er at Den norske kirke har vært forkjempere for en human flyktningpolitikk og for mer toleranse. Aktive kristne kirkegjengere har ofte tilknytning til DNK, eller andre trossamfunn med særlig vekt på en humanistisk kristendomsform. Ofte kommer de fra byer og har høyere utdanning. Såkalte “kulturkristne”, som hører til den nasjonale kirken, er ofte mer politisk konservative, mindre urbane og har lavere utdanning.
“Kulturkristne” fremhever Botvar også som en gruppe med en mer følelsesmessig enn institusjonell tilhørighet.
– Ofte kan denne gruppen sin identitet være mer sårbar, og oppleves da som truet av de nye som kommer, særlig flyktninger og innvandrere fra majoritetsmuslimske land. Liberale kristne kan ha en sikrere gruppeidentitet, som gjør at de føler seg mindre truet i møte med “det nye”. Forklaringene passer for gruppen “kristne” gjør seg også gjeldende for resten av befolkningen, både når det gjelder faktorer som utdanningsnivå og andre sosiale forklaringer.
– Går i retning toleranse
Kan innvandringsspørsmålet skape splittelse i de kristne miljøene?
– Vi så noe av dette under valgkampen i fjor, da enkelte politikere, særlig de fra høyresiden løftet opp debatten om norsk kultur og kristne verdier. Ellers ser jeg ikke tegn til økt splittelse. Nordmenn generelt går i retning av økt toleranse, mer vennligsinnethet og aksept av innvandrere. Dette vil igjen kunne gjenspeiles i holdninger blant gruppen “kristne”, avrunder Botvar.
