Foto: Skjermbilde / Leger Uten Grenser
- Reagerer på medieomtale:— De var først og fremst mennesker - 10.03.2023
- Jin, Jiyan, Azadi! - 08.03.2023
- Maya Angelou på Nordic Black Theatre - 23.02.2023
Samme dag som NRK publiserte nyhetsartikkelen, la Hurum ut et innlegg på sin Facebook profil. Innlegget var et selvredigert utsnitt av NRK artikkelen.
“Fiksa det for dere NRK”, skrev Hurum. Videre har ordet “immigranter”, som vises flere steder i teksten, blitt krysset ut med en rød strek, og Hurum har erstattet ordet med “mennesker.”
Utrop spurte Hurum om hva det var som gjorde at hun ønsket å endre på ordbruket til NRK.
– Jeg har over tid reagert på at de menneskene som risikerer livet på havet for å søke trygghet og asyl i Europa, nærmest konsekvent blir redusert til samlebetegnelsen migranter eller immigranter. Det ble de også på søndag.
De omkomne var først og fremst mennesker.
Som Hurum sier, har medier omtalt druknede mennesker som druknede migranter i lang tid. NRK var heller ikke alene om å omtale disse druknede menneskene som immigranter eller migranter. Artikkelen var en nyhetsmelding fra nyhetsbyrået NTB, som også ble gjengitt av andre medier som VG, Nettavisen og Utrop. VG og Nettavisen hadde samme overskrift som NRK.
– Sånn sett var det tilfeldig at det ble NRK sin artikkel jeg reagerte på, sier Hurum.
Senere samme dag endret NRK og VG artiklene sine og omtaler nå de druknede som “mennesker” og ikke “migranter”. Nettavisen endret overskriften da NTB oppdaterte saken ettersom antall døde steg til 59: “59 døde da seilbåt med migranter forliste i Italia”, lyder Nettavisens gjengivelse av NTB-artikkelen nå.
VG melder at blant de omkomne skal det ha vært mange mennesker fra Iran, Pakistan og Afghanistan.
– Noen av dem var sikkert migranter. Andre var på flukt. De var uansett alle først og fremst mennesker. Det syntes jeg var viktig å understreke, sier Hurum.
Utrop endret også overskriften fra å omtale de druknede som “migranter” og “flyktninger” til “personer”.
– De har alle en unik verdi
Hun har selv jobbet på redningsbåt, og hjulpet barn, foreldre og besteforeldre i akutte situasjoner.
– De har alle en unik verdi. Uansett hva man måtte mene om situasjonen i Middelhavet, og om migranter og flyktninger.
– Hvordan tenker du at ordvalg i nyheter som omhandler mennesker på flukt, påvirker lesere sitt syn på disse menneskene?
– Det betyr noe hvilke ord vi velger når vi omtaler andre mennesker. Media har viktig definisjonsmakt, og ordet “migrant” er ikke lenger verdinøytralt i dagens politiske klima.
— Et vesentlig poeng av dette er “migranter” og ikke turister på båttur
I en e-post til Utrop skriver nyhetssjef i NTB, Anne Ånstad at de omkomne omtales som migranter i overskrift, men at de ellers omtales som “mennesker” i ingressen og ellers i saken.
— Dette gjelder generelt for all vår dekning av disse sakene. Det er et vesentlig poeng av dette er “migranter” og ikke turister på båttur. Det ville vært en helt annen type nyhet.
“59 døde da seilbåt med migranter forliste i Italia” gir en annen assosiasjon enn “59 døde da seilbåt forliste i Italia”. Det er viktig for oss å ikke skape avstand til det som er faktum her, nemlig at mennesker har dødd mens de har forsøkt å komme seg vekk fra svært vanskelige forhold. Det mener vi at vi gjør gjennom variert språkbruk og ved å sette sakene i sammenheng.
Utenriksredaktør i NRK – Vi burde variert ordbruken mer for å skape nærhet og forståelse
Samme dag som NRK la ut den originale nyhetsartikkelen, la de ut en egenprodusert oppfølgingssak, med endret ordbruk. Flere medier, som blant annet VG, gjorde det samme.
Utrop var i kontakt med NRK sin utenriksredaktør Sigurd Falkenberg Mikkelsen, for å høre hva NRK mener om Hurum sitt forslag til endring av ordvalg.
– God språkbruk handler jo både om å være så presis som mulig, og om å ikke skape avstand eller være avhumaniserende. Vi skal bruke ord og begreper som er forklarende og som forstås av våre lesere. Bakgrunn og kontekst er også viktig for å forstå hva noe dreier seg om, sier Falkenberg Mikkelsen til Utrop.
Han erkjenner at ordvalget i nyhetsartikkelen kunne vært mer nyansert.
– I nevnte nyhetsmelding burde vi variert språkbruken mer, for å skape både nærhet og forståelse for tragedien.
Mener Hurum sitt forslag ikke var grunnlaget for endring av ordvalg.
– I deres egenproduserte oppfølgingssak, byttet dere ut ordet “immigrant” med “mennesker”. I hvor stor grad påvirket Hurum sitt innlegg denne avgjørelsen?
– Oppfølgingsartikkelen ble ikke endret som følge av innlegget til Hurum, så vidt jeg forstår, sier Falkenberg Mikkelsen.
Utenriksredaktøren sier at oppfølgingsartikkelen ble produsert grunnet fortløpende ny og mer utfyllende informasjon om situasjonen.
– Det ble blant annet foretatt noen justeringer og lagt til noen sitater fra italienske myndigheter underveis.
Merkelapper kan forsterke skillet mellom “oss” og “dem”.
I 2016 ga Lindis Hurum ut boken “Det finnes ingen de andre – det er bare oss.” I boken skriver Hurum om nære menneskemøter hun har hatt i løpet av feltarbeidet sitt i Leger Uten Grenser. Hun påpeker at vi alle, uansett hvor vi kommer fra og hvilke kort vi blir delt i livet, er likeverdige, og at det til syvende og sist ikke finnes noe “oss” og “dem”.
– Bruk av merkelapper og sekkebetegnelser (som “immigrant” eller “flyktning”) er med på å forsterke narrativet om at det finnes et “oss” og et “dem”. Det gjør det enklere for oss å distansere oss fra det faktum at Middelhavet har blitt en massegrav, hvor mennesker med samme verdi som deg og meg drukner i store antall, uten at det får den oppmerksomheten det fortjener. Leger Uten Grenser mener det er uakseptabelt at mennesker drukner som følge av at de søker trygghet, uansett hvilken merkelapp de får ved ankomst hvis de overlever.
