Foto: Tore Fjeld, Stortinget.no
- Regjeringen vil skjerpe norskkrav for å få permanent opphold - 20.12.2024
- Holmestrand-skole får Benjaminprisen - 19.12.2024
- Snart blir det mer politi i Oslos gater - 18.12.2024
– Det er helt fuckings på trynet! Nå har vi nettopp vært gjennom et VM hvor det har vært masse snakk om migrantarbeidere og deres manglende rettigheter. Men faktum er at utenlandske arbeidere på Svalbard ikke har flere rettigheter enn de har i Qatar, sier Sally Hovelsø til NTB.
Hun er dansk og har bodd på Svalbard i tolv år.
I fjor mistet hun stemmeretten da regjeringen innførte nye regler om at utenlandske statsborgere må ha bodd tre år på fastlandet i Norge for å ha stemmerett og være valgbar til lokalstyret i Longyearbyen.
Det holder ikke lenger å ha bodd tre år på Svalbard, slik som før.
– Mange av oss har bodd her i veldig mange år. Stemmeretten, den mest grunnleggende rettigheten man har i et samfunn, er tatt fra oss, sier Hovelsø.
– Nordmenn burde skjemmes
Onsdag kveld demonstrerte hun sammen med flere andre svært frustrerte svalbardianere utenfor Funken Lodge i Longyearbyen.
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) bor på lodgen under sitt Svalbard-besøk og gikk forbi demonstrantene på vei inn til et møte med lokallaget i Arbeiderpartiet.
– Det er ingen som bryr seg. Jeg håper at hver eneste nordmann som leser om dette, skjemmes. Det er en skam, sier Hovelsø.
Den generelle regelen i Norge sier at utenlandske statsborgere kan stemme i lokalvalg så lenge de har bodd tre år i landet. For nordiske statsborgere holder det å ha vært bosatt i Norge senest 30. juni i valgåret.
– Jeg er dansk. Vi har det nordiske samarbeidet. Man tror nordiske borgere er likestilt så lenge man bor i de nordiske landene. Sånn er det også. Men ikke på Svalbard, sier Hovelsø.
– Føler seg ikke ønsket
Saken ble onsdag tatt opp i et møte Støre hadde med partifellene. Lokalstyreleder Arild Olsen (Ap) i Longyearbyen sier han forstår frustrasjonen mange opplever lokalt.
– De opplever både at de ikke er en del av demokratiet, men heller ikke ønsket av den norske stat her i Longyearbyen. Det er klart det er alvorlig for lokalsamfunnet, men også veldig alvorlig for enkeltmennesket, sier han.
Lokalstyrelederen sier det har vært delt syn om saken i partiet lokalt.
– Jeg tilhører den delen som mener det var et uklokt valg. Jeg kan forstå at regjeringen ønsket å gjøre noe. Men akkurat det grepet var uklokt, sier han.
– I hvilken grad ble lokale politikere involvert i avgjørelsen?
– I veldig liten grad. Det var en unormal prosess. Normalt pleier vi å bli orientert om prosesser som skal starte opp. I denne saken fikk vi egentlig bare det ferdige høringsforslaget rett over bordet som alle andre, sier han.
Støre forstår reaksjonene
Regjeringens begrunnelse for grepet har blant annet vært at befolkningen på Svalbard har endret seg, og at det har vært en økende direkte innflytting fra utlandet. Ifølge SSB var 30 prosent av befolkningen på Svalbard utlendinger i første halvår i fjor.
Statsminister Jonas Gahr Støre sier til NTB at han forstår at de som har hatt stemmerett, og som mister den, reagerer.
– Samtidig har Norge et ansvar for å sikre stabilitet her, ikke uforutsigbare svingninger på grunn av befolkning som flytter inn og ut.
Nå er statsministeren opptatt av at de som har mistet stemmeretten, blir lyttet til i de lokale prosessene, noe han håper lokalstyret kan finne gode ordninger for.
– Og dette var ikke noen enkel avgjørelse. Vi hørte på motargumentene. Men vi har ansvar for sikkerhet og stabilitet i en tid hvor det er særlig nødvendig.
– Den var nok litt drøy
Lederen i Svalbard Arbeiderparti, Svein Jonny Albrigtsen, er ikke helt enig i Qatar-sammenligningen.
– Den var nok litt drøy. Vi er ikke i Qatar, vi er ikke der, sier han.
Men han er enig i at rettighetene til utenlandske arbeidere på Svalbard er et stort problem.
– I prinsippet kan de få 10 kroner i timelønn, sier han.
Han vil at allmenngjøringsloven skal bli gjeldende på Svalbard, en sak som ble sendt ut på høring i 2021, men som siden har stoppet litt opp. Dette vil kunne gi arbeidere flere rettigheter.
– De utenlandske arbeiderne er ofte redde for å organisere seg. Det er frykt for å miste jobben, og så er de kanskje vant til fra hjemlandet at fagforeningen er mafia, sier han.
(©NTB)
