FN-komité med kritikk av Norge om kjønnsbasert vold

Av
Claudio Castello
-
Norske myndigheters oppfølging av arbeidet mot voldtekt og vold i nære relasjoner får kritikk av kvinnekomité i FN (Illustasjonsfoto).
Foto: Pixabay
I vinter kom FNs kvinnekomité med sine anbefalinger til Norge. Der kritiseres blant annet norske myndigheters oppfølging av arbeidet mot voldtekt og vold i nære relasjoner.
Claudio Castello
Latest posts by Claudio Castello (see all)

– FNs kvinnekomité anbefaler Norge å på ulike måter styrke arbeidet med å bekjempe vold i nære relasjoner. Dette er det viktig at norske myndigheter følger opp, sier NIMs direktør Adele Matheson Mestad.

Dette er tiende gang Norge har blitt hørt av komiteen siden Norge ratifiserte Kvinnekonvensjonen i 1981. Forrige gang komiteen fremmet anbefalinger til Norge var i 2017.

– Vedvarende problem

I anbefalingene fremmer komiteen blant annet kritikk av norske myndigheters innsats mot vold mot kvinner.

Komiteen er blant annet bekymret for at forebygging og etterforsking av vold i nære relasjoner ikke er tilstrekkelig prioritert hos politiet, med lang saksbehandlingstid og lavere oppklaringsprosent. Videre peker komiteen på at ett av fire drap er et partnerdrap, og at de aller fleste ofrene er kvinner.

– Vold i nære relasjoner er et stort og vedvarende menneskerettighetsproblem i Norge. Flere rapporter har over tid påpekt dette. I fjor kom for eksempel Riksrevisjonen med en nedslående rapport som avdekket alvorlige svakheter i myndighetenes innsats mot vold i nære relasjoner, sier Mestad.

– Form for kvinnediskriminering

Nylig kom Nasjonalt Kunnskapssenter for vold og traumatisk stress (NKVTS) med en ny nasjonal omfangsstudie om vold og seksuelle overgrep i den voksne befolkningen i Norge. Undersøkelsen viser en dobling i antall kvinner under 29 år som sier de har blitt utsatt for alvorlig fysisk partnervold.

Omfangsundersøkelsen fra NKVTS viser også at hele 22 prosent av norske kvinner har blitt utsatt for voldtekt.

Kvinnekomiteen fremmer også kritikk av myndighetenes innsats for å etterforske og straffeforfølge voldtekt i anbefalingene til Norge. Komiteen uttrykker blant annet bekymring for at mellom 68 og 78 prosent av anmeldte voldtekter blir henlagt

– Kjønnsbasert vold er en form for kvinnediskriminering, som staten er forpliktet til å avverge blant annet etter Kvinnekonvensjonen, Den europeiske menneskerettskonvensjon, og Istanbulkonvensjonen. Det finnes en rekke eksempler på at stater er dømt i EMD i saker som har fellestrekk med funnene i Riksrevisjonens rapport, og som Kvinnekomiteen nå kritiserer Norge for, fortsetter Mestad.

– Verre når man er minoritet

Aps stortingsrepresentant Kamzy Gunratnam ser dette som et problem på ulike nivåer.

– Vold mot kvinner og voldtekt av kvinner er et samfunnsproblem, et folkehelseproblem, likestillingsproblem, brudd på menneskerettigheter og alvorlig kriminalitet. Det må behandles deretter. Voldtektsutvalget som regjeringen nettopp har nedsatt og som skal være ferdige med sitt arbeid i januar 2024 har et viktig arbeid foran seg – og de får nok å jobbe med, skrev hun sin Facebook-side.

Forfatter og lokalpolitiker Laial Janet Ayoub, som selv har skrevet om negativ sosial kontroll, kaller rapporten svært alvorlig.

– Vi vet at mange voldsutsatte kvinner aldri blir fanget opp av hjelpeapparatet og at de som oppsøker hjelp, ofte blir en kasteball i systemet (…) Og hva skjer med de voldsutsatte og voldtekts utsatte (som oftest er kvinner) når de møter et hjelpeapparat som ikke klarer å tilby riktig hjelp raskt nok? Er du en minoritet i tillegg (for eksempel transperson, språkfattig eller lignende), så står du som regel alene i kampen om å kjempe deg tilbake til hverdagen, skriver hun på sin Facebook-side.

 

RELATERTE ARTIKLERMER FRA FORFATTER