Foto: Linda Bournane Engelberth / Psykisk helse
- Lekestuen som var konditori - 02.09.2019
- – Utfordrer OMOD i håndhilse-saken - 11.07.2019
- Slik finner du lærlingplass - 04.07.2019
Student og journalist Abdirahman Hassan (20) er intervjuet i juninummeret av bladet Psykisk helse. Han snakker om minoriteters forhold til psykisk sykdom og hvordan det var for han selv å få behandling hos psykolog.
Her kan du lese utdrag fra det interessante intervjuet:
En dag i studentboligen i Trondheim kjente Abdirahman Hassan at han ikke kunne puste, at han hadde vondt i hjertet.
Psykiske lidelser blir sett på som et vestlig fenomen, og mennesker med psykiske lidelser blir omtalt som mennesker med svak tro.
– Familien sa: Du må få hjelp! Men det var flaut å skulle oppsøke hjelp. Det var som et stort tabu.
– Religion betyr mye for deg, fant du støtte i den?
– Jeg søkte tilflukt og styrke i Gud. Jeg kunne sitte i flere timer og be om tilgivelse.
– Tenkte du at de psykiske vanskene var noe du fortjente?
– Jeg tenkte at de kom på grunn av meg selv, at det var min egen feil. At hvis jeg hadde vært en bedre muslim, ville jeg ikke hatt det så vondt. Nå tenker jeg at psykiske problemer må normaliseres i muslimske miljøer. Det heter at «så lenge du går til imam, eller ber, skal du bli frisk».
– Følte du at du fikk trøst hos Gud?
– Noen ganger, men noen ganger ikke, sier Hassan.
Vendepunktet kom en natt han ikke fikk sove, men lå og grublet.
– Jeg tenkte på noe jeg hadde lest, om at ensomhet blant studenter var utbredt. At det er så liten åpenhet, og at ensomhet er tabu. Så tenkte jeg at hvis jeg kan være åpen om mine problemer, kanskje andre kan kjenne seg igjen? Jeg skrev et innlegg til VG om hvordan jeg hadde det.
[…]
Omsider oppsøkte studenten hjelp og fikk behandling hos psykolog. Det hjalp, og i dag regner han seg som frisk. Men det første tabuet, ensomheten, har ledet ham til det neste: skammen rundt psykisk sykdom hos minoritetsmenn.
I bidraget sitt i boken Kjære bror går han hardt ut mot noen minoritetskulturer. «Psykiske lidelser blir sett på som et vestlig fenomen, og mennesker med psykiske lidelser blir omtalt som mennesker med svak tro», skriver han. Empati og følelser står svakt, og særlig menn får ikke lov til å vise at de sliter.
– Tabuet knyttet til psykisk helse er ikke bare et minoritetsspørsmål, men et generelt samfunnsproblem. Kultur er likevel en vesentlig del av problemet. At mannen skal være tøff og klare alt, både farsrollen og sønnerollen, er slik. Svakhet forbindes med kvinner.
– Ble du frisk av å være åpen?
– Jeg føler ikke lenger at det er flaut å snakke om psykisk helse. Åpenheten har gjort meg friskere, siden jeg ikke behøver å gjemme meg bak en fasade lenger.
