Foto: Skjermdump/Facebook
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Under hashtagen #SaveMehdiNow har en gruppe norsk-iranske aktivister prøvd å skape en prinsippdebatt rundt Irans anvendelse av dødsstraff.
Sekulær menneskerettighetsaktivist Anita Faranzeh har fra Norge prøvd å mobilisere til støtte for 18-åringen, som etter planen skal henrettes av iranske myndigheter 11. juli.
– Vi vil at flere nordmenn skal hjelpe oss i kampen mot det som i praksis er henrettelser av mindreårige.
– Jeg har vært i kontakt med familien hans i Iran. Moren hans er utslitt, fortvilet og nedslått over utviklingen i saken.
Fengslet som 15-åring
Saken om Khazaeian går tilbake til mars 2016, da han og en jevnaldrende gutt endte opp i en knivslåsskamp i den nord-iranske kystbyen Gorgan ved Kaspihavet. Khazeian var på det tidspunktet 15 år, og gutten han drepte som følge av slåsskampen 19.
Ifølge nettverket Iran Human Rights ble Khazaeian dømt til 80 piskeslag for å drukket alkohol, tre års fengsel for å ha vært i en slåsskamp med dødelig utfall, og henrettelse i henhold til Irans strenge qesas-lovgivning for strafferettslig gjengjeldelse.
Qesas-koden har en viktig status i straffeloven i den iranske sharia-lovgivningen, som er landets overordnede religiøse lovgivning. I desember 2017 fylte Khazeian 18 år, og kunne etter qesas-lovene dømmes til døden for knivdrapet for 19-åringen.
Henrettelser som omgår omverdenen
Faranzeh fikk først for noen uker siden vite om saken, via den sosiale appen Telegram, som ofte brukes av iranere og utenlandsiranere for å omgå landets strenge sensur av sosiale medier.
– Iranske myndigheter har ingen interesse av at omverdenen skal vite om disse henrettelsesdommene. Her er det i praksis henrettelser av mindreårige det er snakk om. Man blir fenglset i en alder hvor man fortsatt er et juridisk barn, for så å vente til man blir myndig for å fullbyrde en dødsdom.
Nødt til å samle penger
Qesas-dommene har ført til mange negative reaksjoner fra omverdenen overfor Iran. Samtidig har det vært tilfeller hvor staten har latt være å fullbyrde, etter samtykke og intervensjon fra fornærmedes familie.
For ni år siden ble en mannlig student ved universitetet i Teheran dømt til å bli blind på begge øyne som qesas-straff etter å ha kastet syre på en kvinnelig medstudent, da hun avviste flere av mannens frieriforsøk. Straffen, som skulle fullbyrdes i 2011, ble omgjort til økonomisk kompensasjon etter at den fornærmede kvinnen selv benådet mannen.
I saken om Khazaeian gjelder samme prinsippet, fremhever Faranzeh.
– Avdødes far har forlangt en kompensasjon som tilsvarer rundt 500.000 norske kroner. Vi har blitt kontaktet av en anonym giver som har lovet oss 100.000. Men pengene må være samlet inn tidligst 7. juli. Så situasjonen for Mehdi, og for hans familie er ganske desperat.
Tragisk sak
Faranzeh beskriver saken som “dypt tragisk”, men som også handler om grunnleggende rettsprinisipper.
– Vi er selvsagt klar over at denne 18-åringen har begått noe han skal dømmes for. Og da tenker vi at fengsel er et langt mer humant alternativ enn at han skal miste livet. Gjengjeldelse hører ikke hjemme i et opplyst samfunn hvor staten sørger for lov og orden. Vi som er iranere som bor i utlandet må utføre press slik at landets myndigheter forstår at en slik straffelov ikke er human eller rettferdig.
Foreløpig har man lagt ut et Vipps-konto på Facebook-siden, og informasjon både på farsi, spansk, arabisk og norsk.
– Vi vil at flere nordmenn skal hjelpe oss i kampen mot det som i praksis er henrettelser av mindreårige. For oss haster det hvis vi skal redde Mehdi, avrunder hun.
Ukompatibel med islamske lover
Iran har høstet mye kritikk fra andre land, særlig Vesten, for praksisen med å henrette mindreårige. Kritikerne viser til at qesas-lovene og henrettelsespraksisen strider mot Barnerettskonvensjonen, som Iran signerte i 1991, og ratifiserte tre år senere.
Linjen fra iranske myndigheter er å rettferdiggjøre praksisen ved å kreve dispensasjon i tilfeller der konvensjonen anses å være “uforenlig med islamsk rettspraksis”. Kritikken blir også i mange tilfeller tilbakevist som “bevisst propaganda for å skade landets anseelse”.
FAKTA
Om qesas
Qesas, fra arabisk qisas, er et islamsk uttrykk som betyr “gjengjeldelse i natur”, “hevn”, “øye for øye”, “nemesis” eller “retributiv rettferdighet”. Qesas er en av forbrytelseskategori i islamsk rettsvitenskap, hvor sharia tillater likeverdig gjengjeldelse i straffen.
Qesas-prinsippet gjelder overfor tiltalt, offer eller offerets arvinger, når en muslim blir myrdet, utsettes for kroppslig sakde eller skade på eiendom. I drapssaker gir qesas rett til offerets nærmeste slektning eller en advokat, til å kreve med rettens godkjenning, å ta livet av en drapssiktet person.
