- Kristen Oslo-fotograf nekter å ta bilder av skeive - 29.03.2023
- «Ways of Seeing» og Tjønn sentrale under kritikerprisene - 17.03.2023
- – Mediene gjentar feil om Linné-benken på Tøyen - 12.03.2023
Det er snart vår, og sola skinner så vidt gjennom tåken i Botanisk hage på Tøyen i Oslo. Benken til den svenske naturforskeren Carl von Linné (1707-1778) står ennå inne for vinterlagring. Men museumsdirektør Brit Lisa Skjelkvåle ved Naturhistorisk museum og SV-politikeren Hasti Hamidi står på plassen der benken snart skal settes ut igjen.
Utrop er første avis som samler dem og spør hva som faktisk skjedde etter den store kulturdebatten som raste for snart tre år siden. Nedenfor forklarer de det gode samarbeidet, som ledet fram til dagens løsning med en ny tekst ved Linné-benken.
For Skjelkvåle og Hamidi rister oppgitt på hodet over nok en runde med feilaktige påstander i mediene om hva som egentlig skjedde sensommeren 2020. Den gang unge beboere og bydelsutvalgets flertall ønsket å få fram flere fakta om hvordan Linné delte inn mennesker etter hudfarge.
— Ungdommene og politikerne i bydel Gamle Oslo ønsket ikke å fjerne benken. De ønsket at Naturhistorisk museum gjorde noe med skiltingen av benken, og de oppfordret oss til å opplyse om flere sider av hans virke. Det er uheldig at media gjentar feil fakta i denne saken. Vi opplever nå at dette gjentas i artikler om Christian Krohgs maleri «Leiv Eiriksson oppdager Amerika», sier Skjelkvåle.
Påstander fra Meland og Rossavik
For flere norske aviser påstår også nå i 2023 at aktivister ville fjerne benken: “Det ble ikke noe av kravet om å fjerne benken til Carl von Linné i Botanisk hage,” skrev VGs Astrid Meland i kommentaren «For noe stort tull» i slutten av februar. Samme dag påsto Aftenpostens Frank Rossavik: «Aktivister ville ha benken (eller plaketten) fjernet, fordi von Linné hadde bidratt til rasebiologisk tenkning.» Også Subjekts Danby Choi påsto dette i NRKs Dagsnytt 18.
Men det viser seg at ønsket og BU-vedtaket snarere kun gikk på å ha en mer utfyllende tekst på skiltet ved siden av benken. Og det er dette som nå har skjedd: Ved Linné-benken er det nå satt opp et nytt skilt, der det står at Linné «delte menneskeheten inn i undergrupper etter hudfarge». Denne nye teksten kom på plass i fjor.
— Hva synes dere om medienarrativet med at ungdommer ønsket benken fjernet?
— Denne saken har lidd under mye feilinformasjon og gjentakende faktafeil hos debattanter, og av media. Det illustreres godt når Meland i VG nå over to år senere slår et billig poeng ved å skrive at saken handlet om å ville fjerne en benk, eller Aftenposten som refererer til «aktivister» som sto bak. I realiteten var det ungdommer fra lokalmiljøet som ønska at informasjon om von Linnè ikke skulle sensureres i museets formidling. Deretter løftet lokalpolitikere deres sak. Slett journalistisk arbeid har bidratt til en uopplyst debatt og økt hatet i kommentarfelt og innbokser, sier Hamidi.
Ungdommene ble skremt vekk
Universitas omtalte saken først, uten å ha sett BU.-vedtaket. Og benken ble så beskrevet i Khrono som ekskluderende og «rasistisk» da debatten spredte seg. Saken ble også debattert i Dagsnytt 18. I vedtaket ble det ikke tatt til orde for å fjerne benken, selv om debatten dreide seg kun om dette. Verken ungdom eller politikere kalte ekskluderende og «rasistisk», slik VG og andre medier har skrevet om, i lys av diskusjonene om Christian Kroghs maleri «Leiv Eiriksson oppdager Amerika». Det var ingen krav fra bydelsutvalget om å fjerne benken, påpeker Hamidi, som satt i BU da.
Skjelkvåle og Hamidi mener mediene snudde opp ned på hva bydelen mente – det var bred enighet om at alle sider ved Linnés virke bør komme frem.
— Hva synes dere om debatten i etterkant?
— Debatten i mediene synes jeg var stygg, og den viste skyggesidene ved den offentlige debatten. Det jeg opplevde som mest problematisk, var ungdommene som observerte voksne mennesker i den offentlige debatten, og hvordan dette førte til å avskrekke dem fra å delta og bidra til den offentlige samtalen og demokratiske arenaer. De så hvor mye hat og rasisme saken genererte, sier Hamidi.
— Hvor mye de ble misforstått, om det var villet misforståelse eller ikke, vet vi ikke, sier Skelkvåle. Hun fortsetter:
— Botanisk systematikk er Linnés store bidrag til vitenskapen, men han har også bidratt med andre ting som for eksempel kategorisering av mennesker. Og dette har hatt et større bidrag til hvordan mennesker har blitt sett på gjennom tidene enn det i hvert fall jeg har vært klar over.
Slik var prosessen
Ungdommene som tok kontakt med Hamidi hadde funnet fram internasjonal informasjon om Linné. Og de mente det ikke var riktig at han ble hyllet uten at det ble opplyst om hele hans virke. Hamidi mener debatten ble lagt frem som om man ville kansellere noen. Det kom påstander om at «woke-kulturen» («woke» betyr årvåken, antirasistisk, red. anm.) har gått for langt, men at realiteten var at ungdommene ønsket å komme til en benk og lese om alle sider ved Linné.
Etter henvendelsen fra ungdommene kontaktet Hamidi partikolleger i Grünerløkka SV. Hun meldte inn saken med Sara Barzinje (Ap) til bydelsutvalget. Og ungdomsrådet og SV og Rødt fremmet forslaget til bydelsutvalget, som ble vedtatt med en ekstra setning.
— Hvordan saken ble løst er jo et godt eksempel på hvordan det kan gå. Det beste hadde jo vært om dette hadde ført til en offentlig diskusjon, med rom for uenigheter. Jeg tror det finnes så mye å lære av offentlige samtaler og debatter. Dessverre var denne saken preget av spekulative og misvisende overskrifter, og vi flyttet derfor diskusjonen til en arena der vi kunne diskutere de faktiske forholdene. Det vil jeg berømme naturhistorisk museum for, sier Hamidi.
— Hvordan har dere samarbeidet etter at mediestormen la seg høsten 2020?
— Tidligere museumsdirektør Jan Lifjell inviterte til et møte med bydelspolitiker Stian Antonsen (SV) og meg. Og så var det et møte der de fortalte hvorfor benken står der, hvorfor den står plassert her og hva tanken bak skiltet opprinnelig var. Vi delte ungdommenes oppfatning av skiltet, og hvordan framstillingen kunne oppleves når det bare ble gitt et ufullstendig bilde. Men det vi faktisk delte, var hvordan ungdommene ønsket en mer riktig framstilling av von Linné, som fikk frem helheten av han som menneske og vitenskapsperson, sier Hamidi.
Hamidi og Antonsen videreførte hva ungdommene mener, og de anbefalte museet til å ta kontakt med ungdomsrådet – noe de gjorde.
Den nye skiltteksten
Dette førte til et dialogmøte i juni 2021 der ungdommer fra nabolaget og lokalpolitikere snakket om hvordan man bør forholde seg til historiske skikkelser som kan oppfattes problematisk. Slik fikk Naturhistorisk museum en forståelse om hvordan de bør gå frem med teksten, som lyder slik:
«Linné var den første som offisielt plasserte mennesker i gruppe med apene. Det var omstridt i samtiden. Han delte også menneskeheten inn i undergrupper etter hudfarge. Dette er feilaktig blitt brukt som et vitenskapelig argument for rasisme. Forskningen i dag tar sterk avstand fra dette.»
Hamidi mener Naturhistorisk museum har lyttet til lokalbefolkningen, og tatt samfunnsansvaret sitt på alvor – og at flere har lært om Linné og hans kategorisering av mennesker: Gjennom dialog ble vedtak gjort til virkelighet.
— Jeg tror det viktigste i denne saken er at alle rundt bordet var veldig opptatt av å lytte til hverandre. Vi var opptatt av å møte hverandre og finne en løsning som alle kunne leve med. Og det tror jeg kanskje var noe av det viktigste i denne prosessen – at man ordentlig lyttet. Historien som ble fortalt i media var at ungdommene og bydelen krevet at benken skulle fjernes, men det var jo ikke det saken handlet om. Det kom veldig tydelig frem i dialogmøtet vi hadde, sier Skjelkvåle.
Sterkere fra Linné-samfunnet i London
På plakaten ved benken er det nå en QR-kode der folk ledes til en nettside med mer informasjon om Linné. Linné-samfunnet i London (The Linnean Society, opprettet i 1778) har en enda tydeligere framstilling av Carl von Linnés arbeid med rasistisk kategorisering av mennesker. I september 2020 publiserte de den omfattende artikkelen «Linneaus and race,» der det vises hvordan Linné satte afrikanere på bunnen og hvite på toppen. Introduksjonen lyder: «One of the origins of scientific racism can be traced to Linnaeus’ work on the classification of man, which had devastating and far-reaching consequences for humanity.»
Linnésamfunnet viser hvordan hans teorier har hatt betydning for vitenskapelig rasisme, som bidro til dehumanisering av mennesker utenfor Europa.
— Er det aktuelt for Naturhistorisk museum å legge inn en nettlenke til Linné-samfunnets grundige fagartikkel?
— Våre nettsider pleier vanligvis ikke å lenke til denne typen nettsider, da vi ikke har ressurser til å følge opp eventuelle endringer på slike eksterne sider. Men vi vil vurdere om dette er aktuelt for oss i dette tilfellet, svarer Skjelkvåle.
