Foto: Sturlason/Oslo kommune
- – Føler et samfunnsbehov for å ta opp tabubelagte temaer - 17.12.2024
- Hanne Tveter og Alex Mercado slipper ut julesingel - 17.12.2024
- – Norge er som en historiefortelling - 17.12.2024
Valgstyret i Oslo kommune har vedtatt at følgende tiltak skal testes ut:
– Gjennomføre en ordning med demokratiguider til kommunevalget 2023 for å øke valgdeltagelsen.
– Ha mobile forhåndstemmesteder, som valgbil/buss som kjører rundt i boligområder (isbilmodellen).
– Bygge på erfaringene fra informasjonsarbeidet under koronapandemien, herunder innbyggerinvolvering i kommunikasjonsarbeidet.
Varaordføreren viser til en del grupper med minoritetsbakgrunn som har veldig lav valgdeltakelse.
– Et eksempel er arbeidsinnvandrerne som kommer fra øst-europeiske EU-land, som i 2019 hadde ti prosents valgdeltakelse, noe som er altfor lite. Vi må gjøre mer for å øke valgdeltakelsen, for det er et demokratisk problem at såpass få er med og deltar, sier Alsabeehg til Utrop.
Vil fokusere på unge og innvandrere
Varaordføreren ser for seg at valgdeltakelsen må økes i særlig to grupper.
– Førstegangsvelgere og andregangsvelgere har for lav deltakelse, og det samme gjelder innvandrere. For oss er dette gruppene vi skal fokusere på. Samtidig er tiltakene for hele Oslos befolkning. Vi kommer til å ha “demokratiguider”, ungdommer som er tilknyttet forhåndsstemmelokalene, og som går rundt og informerer om valg, og oppfordrer til stemmegiving.
– Fredrikstad og Tromsø skal også ha guider. Skal Oslo-guidene fungere på samme måte?
– Vi inviterte Fredrikstad kommune for å lære om deres erfaringer. Oslo-guidene er jo også inspirert av hva man har fått til der. Erfaringene derfra viser at dette har fungert godt, og at særlig unge fikk mer erfaring og kunnskap om demokratiske prosesser. Guidene hadde en effekt på valgdeltakelsen etter at de gikk rundt og informerte om valg.
Ulike stemmehindre
Arbeidsgruppen har også vært i kontakt med forskere for å finne ut om den svake oppslutningen rundt valg.
– Årsakene kan være ulike, og det er aldri kun én begrunnelse. Enkelte vet ikke at de har stemmerett. Det kan være folk som er nye i Norge, har bodd noen få år og lærer seg fortsatt språket. Så har du en del som ikke vet hvordan de skal stemme, som tror man skal ta med passet, når man kan ta med vanlig legitimasjon, som bankkort.
Tillit til det politiske systemet er også noe som må opparbeides, mener han.
– Vi vet at de med lav innekt har lavere valgdeltakelse enn de med høy inntekt. Så det finnes også en sosial dimensjon opp i det hele, som slår ut på vårt demokrati.
Stemmer i valgbuss
Valgbil skal hjelpe med å gjøre stemmeoprosessen mer tilgjengelig, ifølge varaordføreren.
– Forskning viser at tilgjengelighet er et viktig kriterium. Hvis vi greier å gjøre stemmemuligheten mer tilgjengelig for folk vil det forhåpentligvis øke valgdeltakelsen.
Alsabeehg sier valgbilene/valgbussene kan stoppe i boligområder, slik at folk kan komme og avgi sin stemme.
– Hvor valgbussen/valgbilene skal kjøre jobber vi nå med. Vi kommer til å spørre bydelsadministrasjonene i alle bydelene, og be om forslag til hvor bussene/bilene kan stoppe.
– Hvor mye effekt tror dere disse tiltakene vil ha på stemmegiviningen?
– For oss er det vanskelig å si, siden lavere valgdeltakelse i enkelte grupper handler om flere ting. Målet er jo er uansett å få til en økning, og at man evaluerer funnene etterpå. Jeg tenker tiltakene, og hva dette fører til kommer til å være interessant for mange i Oslo, og på landsbasis.
Viser lavere stemmetall
Statistisk sentralbyrås siste undersøkelse om innvandrere og stemmegivning fra 2021 viste at valgdeltakelsen falt i de to siste stortingsvalgene, fra 55 prosent i 2017 til 50 prosent i 2021. Tallene viste også lavere valgdeltakelse blant norskfødte med innvandrerforeldre sammenliknet med jevngamle.
Ved valget i 2019 hadde SSB for første gang et heldekkende register over valgdeltakelsen til alle stemmeberettigede, ifølge en rapport som tok for seg kommunevalget.
– Variasjonen er stor i valgdeltakelsen etter landbakgrunn og om man er norsk statsborger eller har beholdt sitt opprinnelige statsborgerskap. Mange innvandrere kommer fra land der de ikke er vant til å ha frie valg, andre kommer fra land der valgdeltakelsen er lav. Mange av de utenlandske statsborgerne med stemmerett i lokalvalget er arbeidsinnvandrere som har tenkt å være relativt kort tid i Norge og derfor sannsynligvis ikke ønsker å sette seg inn i norsk politikk.
– Føler at politikerne er utilgjengelige
I fjor høst ble lokalpolitiker og norsk-somalier Ahmed Warsame intervjuet i NRK om innvandrernes lave valgdeltakelse.
Warsame ble lokalpolitiker først i Arbeiderpartiet, før han gikk over til Kystpartiet, hvor han var ordførerkandidat i 2019. I valget i 2019 var han én av 281 representanter med innvandrerbakgrunn i kommune- og fylkestingsvalget i Norge.
Etter at han ble politisk aktiv, har han flere ganger opplevd hets fordi han har utenlandsk opprinnelse. Han er redd for at hetsen skremmer andre som vil engasjere seg.
– Det er på tide å ta et oppgjør. Alle partiene må sette seg ned sammen, sa han til NRK.
Warsame forstår at mange personer med innvandrerbakgrunn ikke møtte opp til valglokalene i 2019.
– De opplever at de ikke bli hørt av politikerne, uansett hvilket parti det er snakk om, sa han.
