Foto: Abhijit Alka Anil
- – Føler et samfunnsbehov for å ta opp tabubelagte temaer - 17.12.2024
- Hanne Tveter og Alex Mercado slipper ut julesingel - 17.12.2024
- – Norge er som en historiefortelling - 17.12.2024
Rapporten er utarbeidet av Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter og Likestillingssenteret KUN, på oppdrag av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).
Studien bygger på tidligere kvantitative undersøkelser i 2017 og 2022 om holdninger til jøder og muslimer. Rapporten inkluderer også kvalitative intervjuer med personer som identifiserer seg som muslimer og som er rekruttert på bakgrunn av sine egne erfaringer med diskriminering.
Rapporten svarer ut tiltak fra regjeringens «Handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer», og er et oppdrag som ble gitt til IMDi gjennom tildelingsbrevet for 2021.
– Vi vil bruke denne innsikten i arbeidet for å redusere fordommer mot norske muslimer og bekjempe forskjellsbehandling på bakgrunn av religiøs tro, sa IMDi-direktør Libe Rieber-Mohn til de fremmøtte på tirsdagens rapportlansering.
Feilfremstilling gir fordommer
43 prosent av de 821 muslimske respondentene i rapporten svarte at de «ofte» eller «noen ganger» har hatt en følelse av å ikke høre til i det norske samfunnet.
I rapporten kommer det videre fram at 33 prosent sier at de har skjult sin religiøse identitet av frykt for negative holdninger.
Flere menn (37 prosent) enn kvinner (29 prosent) skjuler sin religiøse identitet av frykt for negative holdninger. 21 prosent sier de har opplevd diskriminering i møte med offentlige institusjoner på bakgrunn av sin religiøse identitet.
Under lanseringen sa forsker og rapportforfatter Marianne Gulli at mange av respondentene mente holdningene er skapt i offentligheten.
– Et flertall mente seg redusert til en negativ fremstilling. Et gjennomgående tema i beskrivelsene er at folk føler seg ansvarliggjort for negative handlinger, kun i kraft av å være muslim.
Utleiere vil ikke leie ut til muslimer
Ifølge forskerne foregår det mest diskriminering i jobbsammenheng.
– Folk føler at deres muslimske bakgrunn fører til at de ikke får jobb, eller forbigås ved forfremmelser når på arbeidsplassen, sier medforfatter Minela Kosuta.
En respondent oppga å ha blitt antydet som mindre intelligent på grunn av hijabbruk. En annen sier hun møtte en veileder i et kurs for nyankomne flyktninger som sa at “hun måtte ta av hijaben for å få jobb i Norge”, ifølge rapporten.
I boligmarkedet er situasjonen likeledes, ifølge respondentene.
– Flere svarte at utleiere sier rett ut at de ikke vil leie til muslimer. Også på organisasjonsnivå, og i borettslag er det vanskelig å få leid hvis man har et “typisk muslimsk” navn eller er synlig muslim.
Ny bevissthet og medieomtale
Utrop spurte under plenum forskerne om et generelt polarisert samfunnsklima er grunnen til økende hatefulle holdninger, og mer diskriminering mot muslimer.
– Ifølge respondentene våre handler det spesielt om hvordan de omtales i mediene, hvem som siteres, og hvilke fortellinger som kommer frem, sa Kosuta.
Lars Østby, tidligere SSB-forsker med spesialkompetanse på innvandringsfeltet, var en av tilhørerne. Han poengterte under plenum overfor forskerne om at dette kanskje handlet om en økende bevissthet om rasisme og diskriminering fremfor faktisk økende rasisme.
– Hvis vi sammenlikner diskriminering innenfor ulike aldersgrupper, eller mellom ulike landgrupper, og særlig mellom innvandrerne og deres norskfødte barn, tror jeg at alle retninger peker på at her handler det om bevissthet. Om at dette ikke går an. Førstegenerasjonen har vært preget av en tankegang om at “dette er prisen vi må betale for å få leve under forhold som er bedre enn i opprinnelseslandet”.
– Bekymret over hetsens omfang
Statssekretær i i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Nancy Lystad Herz, sa under lanseringen at rapporten skal benyttes i regjeringens arbeid mot rasisme og diskriminering.
– Regjeringen ser med stor uro på omfanget av hatytringer og hets rettet mot muslimer, og funnene i rapporten er ikke oppløftende. Jeg blir særlig bekymret når 40 prosent av respondentene sier de ikke føler seg hjemme i Norge eller i det norske samfunnet. En av tre svarer bekreftende på at de skjuler identiteten sin i frykt for negative holdninger. Jeg blir sint når en av fire melder om trakassering i det offentlige rom minst en gang i de siste tolv månedene.
Videre viste hun til fjorårets undersøkelse fra HL-senteret, som viste at over 30 prosent har sterke fordommer mot muslimer. I tillegg til et annet forskningsprosjekt, hvor unge muslimer ble intervjuet i 2021, og hvor det også kom frem fortellinger om hets og diskriminering grunnet troen.
– Vi ser ikke dette nødvendigvis som ny kunnskap. Muslimer selv har fortalt om disse opplevelse lenge, og jeg mener at vi alle har et ansvar til å nå ta momentumet som rapporten gir til å ta disse opplevelsene på alvor, og til å lære oss å tenke gjennom hva vi gjør når vi opplever at noen blir utsatt for diskriminering eller hets.
– Viktig å ta med folks erfaringer
Djamel Selhi, prosjektkoordinator i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, ser det som viktig at rapporten tar med folks erfaringer.
– Her har vi noe nytt i forhold til tidligere rapporter som har tatt opp samme tema. Jeg ser dette som en god start på en lang vei for anerkjennelse av folks diskrimineringsopplevelser, sier han til Utrop.
– Rapporten viser økende diskrimering. Viser dette óg en økende trend med en økende samfunnspolarisering og mer hatefulle holdninger?
– Som rapporten viser handler det som regel om hvordan muslimer blir fremstilt, spesielt i mediene. Her må vi endre fokuset, og snakke mer om det positive som skjer i muslimske miljøer. Kunnskapsmangel påvirker også holdninger, og her kan vi i STL fortsette å påvirke i en positiv retning.
Holdninger preget av kunnskapsmangel
Selhi mener det er manglende kunnskaper i store deler av majoritetsbefolkningen om muslimer i Norge.
– Det er flere som har en jobb å gjøre for å gi et mer riktig bilde av muslimer. Vi er ikke skumle eller farlige, og vi har ikke et medansvar for ekstreme handlinger begått i religionens navn. Når enkeltindivider gjør noe feil, er det viktig å ikke generalisere.
For å gjøre med dette er STL i gang med ulike dialogprosjekter.
– I STL jobber vi allerede med ulike prosjekter som går på holdningssakpende arbeid, som blant annet i brobygging med Barnevernet. Her prøver vi gjennom aktiv dialog å få to parter til å komme nærmere hverandre.
– Et stykke igjen til like muligheter
Seniorrådgiver Niels Fredrik Skarre sa rapporten viser at det fortsatt er et stykke igjen til like muligheter.
– Vi er nødt til å jobbe for full likebehandling på feltet. Vi vet ikke om det er mer samfunnspolarisering og hat, men det kan også være at økt bevissthet fra de som utsettes for diskriminering fører til mer selvrapportering. For oss igjen er det viktigste at det skal være normalt at folk er religiøst aktive og religiøst synlige, enten det er gjennom identitet, klesvalg eller kostholdet.
