Forfatter: – Venstresiden må ta et oppgjør med jødehatet

I boken Ingen er uskyldig: Antisemittisme på venstresiden viser forfatteren hvordan deler av venstresiden har dyrket konspirasjonsteorier om jøder og hvordan sovjetisk Holocaust-revisjonisme ble spredt i norsk offentlighet.

Han undersøker hvordan vold mot sivile israelere rettferdiggjøres og hvordan deler av norsk fagbevegelse og organisasjonsliv beveget seg fra etterkrigstidens sympati for Israel og jødene til en retorikk med antisemittistisk preg.

Jobbet med ekstremisme

Forfatteren har i mange år har jobbet med ekstremisme og diskriminering av religiøse minoriteter, blant annet innenfor rammene av Senter for ekstremismeforskning (C-REX) ved UiO.

– En annen bakgrunn er at jeg over lang tid har snakket med jøder i Norge og i andre land om hvordan de opplever en del av de debattene om blant annet boikott av Israel og anklager om apartheid, sier han til Utrop.

– Hvorfor sier du at venstresiden må ta et oppgjør med jødehat?

– Fordi jødehat er en dyp strøm i vestlig kultur, og helt siden høyre og venstre oppsto som politiske begreper med den franske revolusjon, har man hatt jødehat på begge sider. Og så har man etter Holocaust naturlig nok hatt et sterkt fokus på nazismens og det ytre høyres
jødehat. Det fokuset må fortsette. Men det må ikke frita venstresiden fra ansvar fra å se seg i speilet.

Israel-kritikk og antisemittisme

Brekke beskriver at mye av vår tids antantisemittisme stammer fra Sovjetunionen og kommunistblokken.

– Fra 1960-tallet fremmet Sovjetunionen anti-sionistiske og antisemittiske tanker som del av en global konflikt mot vesten. Sovjeterne påsto at Israel var en imperialistisk utpost for Vesten. Dette var ren retorikk siden Israel ble grunnlagt av sosialistiske sionister, og ble styrt av Israels arbeiderparti helt til 1977. Senere har denne gamle kommunistiske antisemittismen fått nytt liv i den globale boikottbevegelsen fra tidlig på 2000-tallet.

Sionisme-bevegelsen oppsto mot slutten av 1800-tallet som et svar på diskriminering av jøder og økende antisemittisme i Europa. Bevegelsens mål var å skape et nasjonalt hjem for jøder og bygger på det jødiske folkets ønske og håp om å vende tilbake til sitt gamle hjemland i landet Israel, ifølge Store Norske Leksikon.

Etter at sionistene lyktes med å opprette staten Israel i det som var Palestina, omtales ofte sionistisk politikk som en videre utvidelse av Israel i form av å bygge ulovlige bosetninger i okkuperte palestinske områder.

Politikere på venstresiden har ofte fremmet kritikk mot utbygging av slike bosetninger på okkupert palestinsk land og annen undertrykkelse av palestinere utført av israelske myndigheter. Blant denne kritikken har flere hevdet at det finnes antisemittiske budskap.

Forfatteren mener jødehatet kommer frem i norsk venstreside på ulike vis. Blant annet ved oppfordring om å boikotte israelske varer.

– I boken forsøker jeg blant annet å vise at LO har tatt opp i seg retorikken og verdensbildet til den globale boikottbevegelsen, spesielt ved kongressene i 2017 og 2022. Norsk fagbevegelse har valgt en posisjon overfor Israel som både er løsrevet fra virkeligheten og framstår som moralposering. Så blir det et definisjonsspørsmål om man skal kalle slike uttrykk for antisemittiske eller «bare» antisionistiske og anti-israelske.

Kobles direkte til nazisme

Ifølge Brekke er venstresidens jødehat underkommunisert av mange grunner.

– Først handler det om at vi er vant til å koble antisemittisme med nazismen. Venstresiden har jo en tendens til å tenke at det de mener og gjør per definisjon er godt. Man må omstille hodet litt for å fatte at antisemittisme også finnes til venstre. Det er nok også underkommunisert fordi det etter Holocaust er tabu å snakke nedsettende om jøder som jøder. Tabuet betyr at det fiendtlige språket blir kodet, det pakkes inn. Dermed må man ofte ha et skikkelig nivå av kunnskaper for å forstå hva som blir sagt.

Samtidig finnes det skiller mellom venstresidens og høyresidens jødehat, sier han.

– Av og til er dette slående likt, og av og til er det forskjellig. Men disse forskjellene er jo noe av poenget med boka, så det er vanskelig å oppsummere kort. Hvis man skal forenkle veldig, kan man si at en del antisemitter på høyresiden fortsatt snakker åpent om jødenes negative egenskaper og roller, mens venstresiden bruker koder som «sionist» i stedet for et åpent språk.

– Saklig kritikk av Israel er nødvendig

– Hvor mener du man skal skille mellom kritikk av Israel og jøder, og jødehat?

– Saklig kritikk av Israel er ikke bare legitimt, men nødvendig. Alle stater skal kritiseres. Men for å skille kan man se etter tre D-er i kritikken: delegitimering, demonisering og doble
standarder.

Forfatteren forklarer dette nærmere:

– Hvis noen mener at Israel ikke er en stat med livets rett (delegitimering), hvis noen framstiller israelere eller jøder som unikt ondskapsfulle (demonisering), eller når noen anvender helt andre standarder i den moralske og politiske vurderingen av Israel enn de bruker på øvrige stater (doble standarder), har man god grunn til å spørre om det ligger antisemittisme under kritikken. 3D-testen er selvsagt ikke vitenskapelig perfekt på noen måte, men den er nyttig.

– Han forholder seg svært selektivt til faglitteraturen på feltet

Lars Gule er en venstreorientert filosof, og aktiv forkjemper for palestinske rettigheter. Han er styremedlem i BDS Norge-bevegelsen som blant annet tar til orde for boikott av Israel.

I boka til Brekke blir han brukt som et eksempel på hvordan synet på Israel og sionismen på ytre venstre «kan flyte over i antisemittisme».

I et intervju med Klassekampen reagerer Lars Gule på påstandene og kritikken som blir rettet mot ham og andre på Venstresiden. Han mener boka lider under store metodiske svakheter.

– Han forholder seg svært selektivt til faglitteraturen på feltet. Etter mitt syn er hovedtesene i boka uholdbare faglig sett, sier Gule til Klassekampen.

Vil skape debatt

Brekke sier at hensikten med boka er å utfordre og skape debatt.

– Spørsmålet om mer nyansert debatt forutsetter at det allerede var en debatt om antisemittisme på venstresiden, men det er det jo ikke.

Videre sier han at det finnes liknende mekanismer i hatet som andre grupper, som blant andre rom-folk og muslimer opplever.

– Jeg har i mange år drevet forskning om hat mot muslimer, og det er en rekke paralleller. Samtidig er det visse grunnleggende og viktige forskjeller. Jødene har en særstilling i den kristne verdens kultur, og antisemittismen er en stor understrøm som dessverre aldri blir borte, men som må bekjempes i stadig nye former, ifølge han.

– Vi sprer ikke jødehat

I boken kommer også Brekke med anklager om antisemittisme mot LO. Anklagene handler særlig om Israel-politikken som LO har stått for siden 2017.

Forfatteren hevder LO-kongressens vedtak om boikott av Israel for å presse staten til å ivareta folkeretten, kan tolkes som et uttrykk for antisemittisme.

– Jeg mener en generell boikott av Israel er antisemittisk, sier Brekke til FriFagbevegelse.

LO-leder Liv Tørres reagerer kraftig på påstander om at LO sprer hat mot jøder.

– Nei, det gjør vi slett ikke, understreker hun overfor FriFagbevegelse.

Tørres påpeker at Israels økende brudd på folkeretten og menneskerettighetene gjennom mange år, har ført til økende kritikk, sinne og krav om sanksjoner i norsk fagbevegelse.

Hun understreker at LO på det sterkeste fordømmer antisemittisme, og i alle sammenhenger tar avstand fra ekstremisme, rasisme og antisemittisme.

Les intervju med Lars Gule om utgivelsen