Herz gikk av frivillig etter å ha arbeidet i regjeringen siden oktober 2021.
– Det å gå av nå er et veloverveid valg som jeg selv har tatt, og det føles riktig. Det er mye jeg har lyst til å gjøre, som blant annet å fullføre mastergraden min i sosiologi, som jeg var godt i gang med høsten 2021. Det er mange måter å arbeide med dette viktige feltet på, og jeg er spent på hvor veien vil ta meg videre, skriver Herz i en e-post til Utrop.
Herz har familiebakgrunn fra Libanon, et land i Midtøsten, en region hvor en betydelig andel av Norges minoritetsbefolkning har røtter fra. Hun har dermed erfaringer som kan være nyttige når regjeringen skal lage gode løsninger for det mangfoldige Norge.
På lørdag skrev Aftenposten at avskjeden med Herz også ble “en avskjed med etnisk mangfold i regjeringsapparatet”. Ifølge Aftenposten har ingen av de nå 69 statsrådene og statssekretærene i regjeringen innvandrerbakgrunn fra land utenfor Vesten.
Med andre ord var det også mangel på etnisk mangfold i regjeringen før Herz ga seg som statssekretær, noe som ble belyst da Hadia Tajik gikk av som Arbeids- og inkluderingsminister for et år siden.
Herz understreker at mangfold i alle områder av samfunnet er viktig, men at enkeltpersoner med innvandrerbakgrunn ikke kan forventes å alene ta ansvaret for mangfoldet i et stort apparat, som blant annet regjeringen.
– Det er de med personalansvar, som ansetter eller utpeker, som må ta ansvar for at regjeringsapparatet gjenspeiler bredden og mangfoldet i det norske samfunnet, mener Herz.
Manglende mangfold i regjeringen
Utrop har sjekket statssekretærer og statsråder som regjeringen har oppført i de ulike departementene. Som Aftenposten påpeker er det bare etnisk norske navn å se.
Vil det si at det ikke finnes spor av etnisk mangfold regjeringsapparatet? Nesten. Med unntak av politisk rådgiver i nærings- og fiskeridepartementet Bhanuja Rasiah (Ap), ser regjeringsapparatet ut til å være strippet for mennesker som har vokst opp med foreldre fra land utenfor Vesten.
Både Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Kultur- og likestillingsdepartementet som arbeider innenfor områder hvor mangfoldskompetanse er mer vesentlig, mangler etnisk mangfold i sin politiske ledelse.
Hadia Tajik (AP) valgte Herz som statssekretær.
Det var Tajik som i oktober 2021 ba Herz om å være hennes statssekretær og høyre hånd. Da Tajik selv gikk av i mars i fjor, ble Herz stående igjen som den eneste av 69 statsråder og statssekretærer med bakgrunn fra et land utenfor Vesten.
– At Hadia Tajik tok sjansen på å spørre meg om å være statssekretær høsten 2021, er noe jeg kommer til å ha med meg for alltid. Hver dag viser hun, både med ord og handlinger, hva det vil si å ikke trekke stigen opp etter seg.
Den avtroppende statssekretæren beskriver at hun lenge har lenge sett opp til Tajik.
– Jeg husker hvor mye det betød å ha en rådyktig kulturminister som så ut som meg, å se opp til i 2012. I tiden vi fikk jobbe sammen viste hun en handlekraft og gjennomføringsevne som både inspirerer og motiverer.
Innsikt i forskjellige flerkulturelle miljøer
Da Tajik gikk av i mars 2022, tok Marte Mjøs Persen over som statsråd i Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Herz uttrykker takknemlighet for at hun fikk muligheten til å fortsette som statssekretær for Mjøs Persen.
– Integreringsfeltet er et felt jeg har engasjert meg for lenge, og i løpet av min tid i departementet har jeg lært mye om hvor viktig god integreringspolitikk er for folk sine liv, sier Herz.
Hun har også søkt mer forståelse og innsikt i utfordringer knyttet til integrering da hun skrev boka “Skamløs” som var basert på samtaler med flere unge jenter som hadde opplevd negativ sosial kontroll.
Som statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet har Herz blant annet arbeidet med en ny handlingsplan mot rasisme og diskriminering, og med Ekstremismekommisjonen.
Hun forteller til Utrop at det har vært et stort privilegium å få være statssekretær med ansvar for integrering i en urolig tid.
– Russlands invasjon av Ukraina har sendt millioner av mennesker på flukt i Europa, og integreringspolitikk har blitt satt høyt oppe på agendaen. Det har preget arbeidshverdagen min sterkt det siste året, og jeg har jobbet mye med hvordan vi skal ta i mot og bosette de som kommer til Norge.
– Jeg har kjent på et ansvar for å løfte frem perspektiver
– Hvordan har det vært for deg å være den eneste med ikke-vestlig bakgrunn blant statssekretærene i Regjeringen?
– Jeg har vært opptatt av å gjøre jobben min. Særlig arbeidet mot rasisme- og diskriminering, kampen mot negativ sosial kontroll, og bosetting av ukrainske flyktninger. Jeg er trygg på at Tajik valgte meg, og at Persen tok meg med videre, grunnet kunnskapen jeg har om integreringsfeltet. Jeg har kjent på et ansvar for å løfte frem perspektiver og stemmer som ofte havner i blindsonen og blir oversett.
I den siste uken hennes som statssekretær, understreket Herz viktigheten av representasjon gjennom flere taler som hun holdt i forbindelse med Kvinnedagen 8. mars. På kvinnedagen inviterte hun også til en panelsamtale om sammensatt diskriminering på VEGA Scene i Oslo.
Mangelen på mangfold i regjeringen har vært kritisert over tid.
Aftenposten nevner i en artikkel om Herz sin avgang, at Stortinget er mer mangfoldig enn noen gang, med 11 av 169 representanter som har ikke-vestlig minoritetsbakgrunn. I motsetning representerer regjeringen verken mangfoldet på Stortinget eller i samfunnet for øvrig.
Mangelen på mangfold i regjeringen har både vært kritisert tidligere. I følge Aftenposten skal kun seks av 169 statssekretærer og statsråder mellom årene 2013 og 2021, da Erna Solberg var statsminister, ha hatt bakgrunn fra et land utenfor Vesten. Venstres Abid Raja, som tok over som Kulturminister etter Trine Skei Grandes avgang, var den eneste statsråden med bakgrunn fra et ikke-vestlig land.
Tidligere statssekretærer Laila Bokhari (H) og Dilek Ayhan (H) sier til Aftenposten at de norske regjeringene så langt ikke har levd opp til det å representere mangfoldet som finnes i det norske samfunnet.
– Folk med minoritetsbakgrunn er ikke godt nok representert i regjeringsapparatet
Utrop har tatt kontakt med Statsministerens kontor med spørsmål om hvorvidt Statsminister Jonas Gahr Støre mener Arbeiderpartiets slagord er “Alle skal med” følges opp når Arbeiderpartiet som ledende regjeringsparti ikke stiller med en eneste statsråd eller statssekretær med ikke-vestlig bakgrunn.
– Hvordan arbeider regjeringen med å utforme en inkluderende politikk som skal være til det beste for alle i samfunnet, når ingen med ikke-vestlig bakgrunn er representert i regjeringen?
– Regjeringen og de som jobber i regjeringsapparatet er satt sammen på bakgrunn av ulike hensyn, som erfaring, geografi og kjønn. Dette tilstreber vi å ivareta når det skjer utskiftinger, både i det enkelte departement og i regjeringsapparatet som helhet. Folk med minoritetsbakgrunn er ikke godt nok representert i politikken generelt og heller ikke i regjeringsapparatet. Det har stor verdi å ha et apparat som har ulike erfaringer med seg inn i arbeidet, svarer statssekretær Halvard Hølleland i en e-post til Utrop.
Til Aftenposten nevner Statsministerens kontor at Regjeringen har to statssekretærer med samisk og færøysk, altså nordisk, bakgrunn.
– Arbeiderpartiet har flere dyktige politikere med ikke-vestlig bakgrunn som er aktuelle
– Arbeiderpartiet har flere dyktige politikere med ikke-vestlig bakgrunn som er representert ved Stortinget og lokallag. I hvilken grad vurderer Arbeiderpartiet å gjøre en av disse stil statsråd eller statssekretær i regjeringen?
– Arbeiderpartiet har flere svært dyktige politikere med ikke-vestlig bakgrunn som er aktuelle til roller i regjeringsapparatet. Mange av dem fyller i dag sentrale roller i lokal og nasjonal politikk der de gjør en viktig og god jobb.