- Ny singel fra Rambow om ærlighet - 02.11.2024
- Riksadvokaten henlegger Rahavy-saken - 02.11.2024
- Oslo World UNG: BRITZ, Malik, Adama Janlo - 01.11.2024
I en ny rapport fra By- og regionforskningsinstituttet NIBR, på oppdrag fra IMDi, har forskere undersøkt hva ansatte i opplærings- og integreringstjenestene kan – og ikke kan – om negativ sosial kontroll og æresrelatert vold.
– Hele prosessen, fra å observere og avdekke, forstå og tolke situasjoner, til å vite hvordan du skal handle og hvem du skal henvise videre til, oppleves av mange som vanskelig. Mer kompetanse vil gi aktørene større trygghet i situasjonene de står i, sier prosjektleder Arne Holm til forskning.no.
Sakene kan for eksempel dreie seg om å avdekke kjønnslemlestelse, tvangsekteskap eller ufrivillige utenlandsopphold. Det kan også være å se om personer blir utsatt for press, tvang eller kontroll som begrenser deres personlige frihet.
Behov for mer kompetanse
Ifølge rapporten opplever de ansatte stort sett et ansvar for å forebygge, avdekke og henvise tilfeller videre. Studien viser også at de som har fått opplæring i tematikken, har et stort utbytte av det. De er mer tilbøyelige til å bruke veiledere som finnes.
Samtidig sier de ansatte selv de har et stort behov for mer kompetanse.
– Våre analyser viser at det er behov for kunnskap om disse problemområdene. Men også på negativ sosial kontroll, æresrelatert vold og vold i nære relasjoner. De fleste vi har intervjuet, skiller for eksempel ikke mellom æresrelatert vold og vold i nære relasjoner, sier forsker Mariann S. Leirvik til forskning.no.
Omfatter andre grupper
I de aller fleste tilfellene de ansatte har avdekket, forteller de om kvinner som har blitt utsatt for negativ sosial kontroll eller æresrelatert vold.
– Det kan bety at tjenestene faktisk møter flest kvinner som opplever problematikken. Men det kan også bety at det er behov for mer kompetanse om andre grupper som kan være utsatt for negativ sosial kontroll. Det kan for eksempel gutter og LHBTIQ+-personer, sier hun til forskning.no.