Foto: Pixabay.com
Norske utlendingsmyndigheter bruker sosiale medier når de mistenker at asylsøkere har kommet med uriktige opplysninger da de søkte asyl.
UDI opplyser til NTB at de i hele 2017 hadde 1.163 tilbakekallssaker, mens det har vært 758 slike saker fra januar til juni i år. Fra mars 2017 innførte UDI tilbakekall som en egen sakstype i saksbehandlingssystemet sitt, og i denne forbindelsen ble en rekke eldre tilbakekallssaker registrert.
I en fersk rapport fra Institutt for samfunnsforskning (ISF) fastslås det at aktiviteten på dette feltet var klart økende i fjor.
Til nå har det ikke vært kjent hvordan UDI benytter Facebook i slike saker, men de letter nå på sløret av hensynet til rettssikkerheten. Nå skal asylsøkerne få vite hvordan sosiale medier kan brukes mot dem.
Snuoperasjonen kommer etter anbefaling i ISF-rapporten, bestilt av UDI.
– Det at vi offentliggjør retningslinjene er jo med på å skape forutberegnelighet for dem som blir omfattet av slike vedtak. Hensynet til dem er det helt sentrale, sier fagsjef Dag Bærvahr i asylavdelingen i UDI til NRK.
Informasjon fra Facebook brukes ikke som eneste kilde når UDI vurderer om noen skal miste oppholdstillatelsen. Språktest og intervjuer kommer i tillegg.
Det å bli kjent med UDIs retningslinjer vil styrke utlendingenes rettssikkerhet, mener ISF-forsker Jan Paul Brekke.
– Hvis man vet hvordan Facebook brukes, vil det bli lettere å forstå og sette seg inn i sin egen sak, og man kan forutse hvordan man ligger an og hvordan myndighetene tenker når de behandler saken, sier Brekke.
Men verdien av sosiale medier som kilde for UDI svekkes når retningslinjene blir kjent, kommer det fram i rapporten. Problemet er at migrantene kan benytte sosiale medier strategisk for å styrke sin sak.
– Det er helt klart en balansegang her, og det er nok en av grunnene til at Utlendingsdirektoratet har holdt tilbake retningslinjene de har for bruk av Facebook, sier Brekke.
UDI opplyser at det meste likevel blir offentlig tilgjengelig til høsten.
– Store deler av regningslinjene blir offentlige, sier Bærvahr til NRK.
Det er flere ulike grunner til at en tillatelse kan bli tilbakekalt, og de to vanligste er at grunnlaget er blitt borte eller at oppholdstillatelsen er gitt på feil grunnlag, sier seniorrådgiver Therese Bergwitz-Larsen i UDI til NTB.
– Eksempler på at grunnlaget er falt bort kan være at samlivet med personen han/hun fikk familiegjenforening med har opphørt, at den som kom på studietillatelse ikke lenger studerer eller at den som har fått beskyttelse har reist hjem til hjemlandet og oppholder seg trygt der, sier Bergwitz-Larsen.
Som regel skyldes tilbakekall av tillatelse som er gitt på feil grunnlag, at den som søkte tillatelse løy om forhold som hadde betydning for at tillatelsen ble gitt.
– Dette kan typisk være at en asylsøker hevder å komme fra et utrygt land, men det viser seg at han er statsborger av et trygt land, eller det kan være at en person hevder å være samboer med en person, men det viser seg at de aldri har vært samboere, sier Bergwitz-Larsen.
(©NTB)
