Foto: Xueqi Pang
I fjor vedtok FN at 15. mars, dagen da terroristen Brenton Harrison Tarrant skjøt og drepte 51 mennesker i to forskjellige moskéer i Christchurch, New Zealand, skal markeres som en internasjonal dag for å bekjempe islamofobi.
FN definerer islamofobi som en form for rasisme, der islamsk religion, tradisjon og kultur blir sett på som en «trussel» mot vestlige verdier. Islamofobi innebærer anti-muslimske fordommer, hatretorikk og propaganda.
Islamofobi og truende hatytringer mot muslimer er et reelt problem i Norge i dag. I februar skrev Utrop om en felleschat tilknyttet det høyreekstreme partiet Alliansen hvor «Svein» oppfordrer til å drepe muslimske barn.
Han skriver først at muslimer i Norge må bekjempes millitært. Deretter følger han opp med: «De ungene kommer vel ikke ut kampklare. En mann kan lett ta ut 8 unger».
— Angrepene skjedde fordi samfunnet ikke tok et ordentlig oppgjør
Det var Pakistans tidligere statsminister Imran Khan, foreslo å markere dagen. Resolusjonen han fremmet ble vedtatt i FN, og ber alle land «organisere og støtte arrangementer som har som formål å øke bevisstheten på alle nivåer om å dempe islamofobi».
I Oslo arrangerer minoritetsorganisasjonen Minorg en markering utenfor Stortinget kl 18. i kveld.
«15 mars vil gå inn i historien som en mørk dag. Lik 22 juli var. Det var den dagen 51 uskyldige mennesker ( blant annet barn ) ble drept i terrorangrepet i Christchurch. Der en mann inspirert av Breivik gikk inn i moskeen og startet å skyte rundt. Godt planlagt og motivert gikk han inn for å drepe det han anså som fiender av menneskeheten og verdensfreden.» skriver Minorg-leder Qasim Ali på arrangementssiden.
Ali beskriver hatet mot muslimer som voksende og en av de største utfordringene vi har i nyere tid.
— Terrorangrepene 22. juli og Christchurch skapte sjokkbølger for muslimer. Disse angrepene skjedde fordi samfunnet tok ikke et ordentlig oppgjør etter 9/11. Ordet terror ble alltid knyttet opp med muslimsk identitet, sier Qasim Ali til Utrop.
Han beskriver at media og politikere i stor grad fremstilte, og fortsatt fremstiller terrorisme og islam i sammenheng.
– Dette forsterket hatet og det resulterte i flere terrorangrep både internasjonalt og nasjonalt. Blant annet 22. juli som var et islamofobisk terrorangrep.
Han mener det var på høy tid at islamofobien blitt satt på FNs internasjonale agenda.
– Det var gledelig at FN anerkjente dette unisont etter at den tidligere statsministeren av Pakistan Imran Khan kom med oppfordringen.
Minorg skal markere dagen sammen med flere muslimske aktører og moskeer. Blant appellantene er Sammia Naz Zaeem, Elyes Ben Mohammed og Babocarr Chune. Zaeem er lokallagspolitiker i Rødt og Utrop har tidligere intervjuet henne om hennes arbeid som familieterapeut. Ben Mohammed er kampsporttrener og holder selvforsvarskurs for kvinner.
— Det er farlig
Utrop spør Ali om hva han tenker om oppfordringen til å drepe muslimske barn som ble fremmet i Alliansens gruppechat.
— Hvordan opplever du at slike skremmende trusler påvirker muslimske familier i Norge?
— Det er nettopp slike chatgrupper, og groms på nettet som gir godbrunn til fremtidige terrorister som Brevik og Manshaus. Dette er ikke noe særegent. Men flere tiår med diskriminering har lagt til rette for denne type retorikk. Muslimske familier blir svært bekymret. Det er farlig ute i gata med koranbrenning, vold mot hijabkledde kvinner og på nettet så leser man disse truslene.
— Hvordan arbeider Minorg for å fremme dialog, forståelse og motvirke hat mot muslimer?
— Vi har et bredt aspekt med målsetninger. Det ene er det juridiske og politiske. Vi trenger sterkere vern mot religiøse krenkelser. Vi har også et mellommenneskelige aspekt. Vi bistår våre medlemmer med juridisk rådgivning. Vi holder foredrag og har utbredt dialog med ulike moskeer og tenketanker. Vi prøver også å bidra i den offentlige debatten ved å synliggjøre islamofobien.
— Hvilke tiltak mener du den norske regjeringen burde gjøre for å motvirke hat mot muslimer?
— Jeg tror det er viktig å se på lovgivningen. Se til Finland som har forbudt Nynazistiske organisasjoner og revurdere om det bør være lov å brenne koraner.
Oslo kommune har nylig delt ut midler for å bekjempe rasisme, og noe av dette går til Islamsk råd Norge som skal bruke midlene blant annet til bekjempelse av muslimhat.
Regjeringens tiltak
Høsten 2020 la forrige regjering fram en handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer (2020-2023)
Justis og beredskapsdepartementet (JD) er ansvarlig for å følge opp to av tiltakene i denne handlingsplanen.
— Hatkriminalitet rettet mot muslimer er innført som særskilt hatmotiv/grunnlag i politiets straffesaksregister. Fra og med 2021 er det derfor mulig å angi statistikk som viser omfang og utvikling av anmeldelser motivert av hat og fordommer mot muslimer, skriver JD i en e- post til Utrop.
JD skriver at hat mot muslimer vil inngå i den årlige statistikken over anmeldt hatkriminalitet.
— I 2021, som er den første årgangen med denne registreringen, ble det registrert 71 anmeldelser på dette grunnlaget. Tiltaket vurderes ved innføringen av denne registreringen som gjennomført.
— I 2020 ble det mottatt 92 søknader om tilskudd til sikringstiltak fra ulike tros- og livssynssamfunn
Å brenne koraner er fortsatt lov. Polititet fokuserer heller på sikringstiltak for tros- og livssynssamfunn.
Det andre tiltaket fra handlingsplanen som Justis og beredskapsdepartementet er ansvarlig for å følge opp, er en tilskuddsordning for sikringstiltak for tros- og livssynssamfunn
— Justis- og beredskapsdepartementet ga i 2020 Politidirektoratet ansvar for forvaltning av tilskuddsordningen for sikringstiltak til tros- og livssynssamfunn. Politidirektoratet er tildelt 5 mill. kroner under kap. 440, post 70, for å ivareta ansvar for å forvalte ordningen. Tilskuddsordningens formål er å bidra til at tros- og livssynssamfunn kan gjennomføre fysiske sikringstiltak som de finner nødvendig ved sine lokaler, jf. Forskrift om tilskudd til sikringstiltak for tros- og livssynssamfunn.
I 2020 ble det mottatt 92 søknader om tilskudd til sikringstiltak fra ulike tros- og livssynssamfunn, hvorav 77 mottok tilskudd, skriver JD.
— Og i 2021 ble det mottatt 34 søknader om tilskudd, hvorav 32 mottok tilskudd.
JD opplyser om at i hvilken grad tros- og livssynssamfunnet anses som potensielt mål med forhøyet trussel i PSTs årlige nasjonale trusselvurdering var noe som ble vurdert under behandling av søknadene.
Da Utrop tok kontakt med PST med spørsmål om hvordan de vurderer Sveins oppfording om å drepe muslimske barn, fikk vi til svar at dette var utenfor PSTs område.
— Hatkriminalitet rammer demokratiske verdier
— Hatkriminalitet rammer demokratiske verdier og undergraver folks trygghetsfølelse. Alle skal kunne leve fritt i Norge – uten å frykte hets eller vold for den man er. Om noen føler de må begrense seg eller ikke tør delta i den offentlige debatten av frykt for å bli møtt med hat, utfordrer det fundamentet for demokratiet vårt, skriver JD og påpeker:
— Politiets innsats, kompetanse og oppmerksomhet mot hatkriminalitet er styrket de senere årene. Både forebygging, avdekking og straffeforfølgelse er viktig i innsatsen mot hatkriminalitet.
Støtter prosjekt hvor unge norske muslimer drar på skolebesøk og informerer
Flere av tiltakene i handlingsplanen fra 2020 er Kultur- og likestillingsdepartementets (KUD) ansvar å følge opp. Blant annet en etablering av en ny tilskuddsordning på åtte millioner kroner mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer.
— Tilskuddsordningen du viser til er allerede etablert, og deler hvert år ut 19 millioner til mange ulike prosjekter som skal motvirke rasisme og hatefulle ytringer. I år gikk for eksempel 500 000 kroner fra denne ordningen til et prosjekt der unge norske muslimer reiser rundt i landet på skolebesøk for å fortelle om hvordan det er å vokse opp og leve som muslim, skriver KUD i en e-post til Utrop.
KUD skal også utrede en eventuell veilederordning for innsikt i muslimsk identitet. «Brobygging, demokratisk medborgerskap og mangfold blant muslimer er sentrale elementer i prosjektet som utredes» heter det handlingsplanens statusrapporten fra 2021.
— Veilederordninger har blitt utredet, og departementet har landet på å styrke allerede eksisterende ordninger som for eksempel DEMBRA (demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme).
— Hets og trakassering ødelegger for demokratiet vårt.
— Hvordan ønsker Kultur- og likestillingsdepartementet å arbeide videre for å motvirke muslimfiendtlige holdninger i Norge?
– Det er fremdeles altfor mange fordommer mot muslimer i Norge. Vi jobber derfor aktivt mot rasisme og diskriminering. Vi følger opp handlingsplanen mot diskriminering av og hat mot muslimer, og innen utgangen av året skal vi i tillegg legge frem en ny handlingsplan mot rasisme og diskriminering, som også tar for seg diskriminering av muslimer, svarer statssekretær Gry Haugsbakken i en e-post til Utrop.
Hun beskriver hvorfor regjeringen vil legge frem en ny handlingsplan mot rasisme og diskriminering ved slutten av året.
— Hets og trakassering ødelegger for demokratiet vårt. Det gjør at folk kvier seg for å ta ordet og ikke føler seg trygge nok til å delta i det offentlige ordskiftet. Og sånn skal vi ikke ha det i Norge. Vi vil at alle skal ha mulighet til å delta på lik linje, uansett bakgrunn, etnisitet eller religion. Derfor er det kjempeviktig at vi fortsetter å bekjempe islamofobi i det norske samfunnet.
