Foto: Humana omsorg og assistanse
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Stina Hirsti, fagansvarlig i Humana omsorg og assistanse, har forsket på helsetjenester til den samiske befolkningen.
– Dersom vi som ansvarlige behandlere har grunnleggende kunnskap om samisk fortellertradisjon og bildebruk og forstår samisk kontekst, er det så mye lettere å få den informasjonen man trenger for å yte omsorg og helsehjelp. Vi må faktisk også være litt kreative og nysgjerrige for å tolke pasientens uttrykk korrekt, sier Hristi til Humana Norge.
Forskjellig tolkning av stillhet
Et eksempel er dette med at man kan oppleve at en samisk pasient ikke svarer på et direkte spørsmål, sier hun.
– I flere samiske samfunn forståes stillhet som at vedkommende er dypt uenig: Det betyr at man ikke uten videre kan lene seg på den vanlige forståelsen om at stillhet betyr at man gir et stilltiende samtykke. Samtidig kan det i andre samiske samfunn bety at pasienten bare bruker tid på å reflektere over hva det egentlig spørres om for så å koble det opp til en historie.
Tone Dinesen, universitetslektor ved UiT Harstad, er klar på at man må ha kunnskap om samisk historie, kommunikasjonsformer og i tillegg ha kompetanse i kommunikasjon og relasjonsbygging.
– Å innlede med dagligdags og validerende kommunikasjon er en langt bedre start på en samtale mellom behandler og pasient, mener hun.
– Og dette er ikke spesielt for samiske pasienter. Helsepersonell som starter med å bygge relasjon og oppnå tillit, har et helt annet utgangspunkt for å forstå pasientens helseutfordringer. Uten pasientens tillit kan vi ikke utføre jobben vår, sier hun til Humana Norge.
– Kulturforståelse er viktig
Utrop har snakket med Øyvind Giæver, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, som sier han ikke kjenner de konkrete sakene om feilbehandling det vises til, og kan derfor ikke kommentere dem spesifikt.
– Samtidig er vi enig i at kulturforståelse er viktig i møte med samiske pasienter, og vi jobber langs flere akser for å bidra til at samiske pasienter skal ha et likeverdig tjenestetilbud.
– Hva har helsemyndighetene gjort når det gjelder språkkomunikasjon med samiske pasienter?
– Vi har Nasjonalt samisk helsenettverk, der sentrale aktører innenfor samisk helse og helseforskning deltar, slik at det skal være lav terskel og kort vei for å melde inn utfordringer. I tillegg har vi dialogmøter med Sametinget og tilpasset helseinformasjon i digitale kanaler, herunder oversettelser og kulturtilpasning av innhold til de tre samiske språkene.
Samisk brukerrepresentasjon
Av andre tiltak nevner han:
- Brukerrepresentasjon i Helsedirektoratets Brukerråd, representant oppnevnt av Sametinget
- Representant til Helsedirektoratets råd for rus- og psykisk helse-feltet (Brukerrop), oppnevnt av Sametinget
- Tilskuddsmidler til Senter for samisk helseforskning (SSHF)
- Ivaretakelse av samiske perspektiver inn i direktoratets øvrige arbeid, for eksempel nasjonale handlingsplaner
– For øvrig kan det nevnes at regjeringen i statsbudsjettet (HODs budsjettproposisjon, s. 328) skriver at “De regionale helseforetakene fikk oppdrag om at helseforetakene skal planlegge for å sikre tilstrekkelig kompetanse i samisk språk og samisk kulturforståelse. Alle de regionale helseforetakene har gitt sine helseforetak dette i sine utviklingsplaner.”
