Ubaydullah ber Høyesterett avgjøre hvor grensen går for IS-deltakelse

 
Foto: Claudio Castello
Kan du delta i en terrororganisasjon uten å ha vært der organisasjonen holder til? Nei, mener terrordømte Ubaydullah Hussain. Høyesterett får det siste ordet.

– Det er første gang noen i verden er dømt som IS-deltaker uten å ha satt sin fot utenfor hjemlandet, sa en av Hussains to forsvarere, advokat John Christian Elden, til NTB da dommen mot Ubaydullah Hussain (32) falt i lagmannsretten 19. januar.

Hussain ble dømt til ni års fengsel for deltakelse i den terrorlistede organisasjonen Den islamske stat (IS) og for å ha rekruttert to personer til å kjempe for organisasjonen i Syria. Borgarting lagmannsrett fant at Hussains virksomhet her i Norge klart var omfattet av bestemmelsene i straffeloven som gjør det straffbart å delta i og gi støtte til en terrororganisasjon.

Høyesterett skal nå ta stilling til lagmannsrettens lovanvendelse, altså om domstolen forsto loven slik den er ment å bli forstått, når Hussains virksomhet defineres som deltakelse i en terrororganisasjon. Og hvis det er tilfelle, skal Høyesterett ta stilling til om straffen Hussain er idømt, er av riktig lengde.

Domstolen har satt av tirsdag og onsdag til sin behandling.

– Utvilsomt deltakelse
Lagmannsretten kom til at tiltalte var skyldig i deltakelse i en terrororganisasjon, for rekruttering av to personer til en terrororganisasjon og for ved fem tilfeller å ha gitt økonomisk eller annen materiell støtte til en terrororganisasjon.

Den ene av dem Hussain rekrutterte til å reise til Syria, var en ung norsk muslimsk konvertitt som bare var 17 år da de første gang var i kontakt. Selv var Ubaydullah Hussain da 29 år og en kjent skikkelse i det islamistiske miljøet på Østlandet.

Hussain «har utvilsomt i hele tiltaleperioden forstått at ISIL var en terrororganisasjon og forstått at hans aktiviteter i Norge, på samme måte som tilsvarende aktiviteter til personer i andre vestlige land, var viktige bidrag til ISILs ideologiske og militære fremgang i regionen», heter det i dommen.

Utfallet kan få stor betydning for hvor langt islamister kan gå i sin støtte til ytterliggående bevegelser uten å kunne straffes for det.

I Hussains tilfelle trekker lagmannsretten fram Hussain offentlige støtte til ytterliggående islam generelt og til IS spesielt og viser blant annet til at Hussain i en Youtube-video framholder at det er alle muslimers plikt, uansett hvor de er i verden, å avlegge troskapseden til IS' øverste leder.

Eksponering og hjelp
«Eksponering i mediene har muliggjort at radikale ekstremister bosatt rundt omkring på Østlandet har tatt kontakt. Deretter har Hussain i ulik grad støttet opp under allerede eksisterende holdninger til hellig krig og så muliggjort reisen gjennom planlegging, økonomiske bidrag og kontakter ved grensen mellom Tyrkia og Syria. Han har videre sørget for å imøtekomme ønsker fra fremmedkrigere, herunder ivareta deres interesser i Norge, mens disse har oppholdt seg i Syria», skriver lagmannsretten.

Domstolen avfeier blankt Eldens påstand om at loven ikke er klar nok i hvordan deltakelse skal forstås, og konkluderer med at «det helt sentrale bidraget til opprettholdelse av terrororganisasjonen ISIL … er Hussains tilretteleggelse for de personene som lagmannsretten legger til grunn som bevist utover enhver tvil sluttet seg til ISIL eller forsøkte å slutte seg til ISIL».

(©NTB)