Foto: Venstre
De som flykter fra land som fordømmer likekjønnet samliv, har ikke samme rettigheter i familiegjenforeningssaker som heterofile par har, mener Venstre. 30 mars skal deres forslag for å endre regelverket opp i Stortinget.
– Vi har et utlendingsregelverket som legger opp til diskriminering av skeive flyktninger, sier Venstre-politiker og medlem av Stortingets Justiskomite, Ingvild Wetrhus Thorsvik, til Utrop.
Hun har sammen med Grunde Almeland (V) sendt et representantforslag til Stortinget om Homofiles rettssikkerhet og likekjønnedes mulighet til familiegjenforening i Norge. Saken er oppe til behandling i kommunal- og forvaltningskomiteen.
I dag kan ektefeller og par som kan dokumentere minst to års samboerskap eller har felles barn søke familiegjenforening.
– Hvis du lever i et skeivt parforhold i land der dette er ulovlig, eller risikofylt, har du ingen mulighet til å dokumentere forholdet, og vil dermed ikke oppfylle kravet til å få familiegjenforening, sier Thorsvik.
– Likestillings- og diskrimineringsombudet har også kritisert UDIs praksis på dette området, sier hun.
– Kan være aktuelt å innvilge oppholdstillatelse for å inngå ekteskap i Norge
– Kan vurderes på grunnlag av sterke menneskelige hensyn
På spørsmål om hva som er gjeldende praksis, svarer seniorrådgiver for Opphold i UDI, Ingvild Ness, via e-post.
– I utgangspunktet må man dokumentere at man har bodd fast sammen gjennom f.eks. husleiekontrakt/kjøpekontrakt, bostedsattest eller annen dokumentasjon som viser at man har vært registrert bosatt på samme adresse. Vi kan også innvilge tillatelse dersom man på andre måter kan sannsynliggjøre at man har bodd fast sammen i minst to år, sier hun.
– Hva med skeive som kommer fra land der ikke det er mulig i bo sammen?
– Et par som ikke har bodd sammen i et fast og etablert samboerforhold fordi de må skjule sin seksuelle legning, vil vi vurdere om vi kan innvilge tillatelse til på grunnlag av sterke menneskelige hensyn. Det kan også være aktuelt å innvilge en oppholdstillatelse for å inngå ekteskap i Norge dersom det er aktuelt for paret.
Alt dette er hjemlet i lov i dag.
Venstre foreslår at det skal nevnes spesifikt i utlendingsforskriften at skeive flyktninger skal kunne få familiegjenforening på bakgrunn av et sannsynliggjort forutgående forhold.
Handler om rettssikkerhet
– I tillegg vil vi at flere får anledning til å møte opp personlig og forklare seg i Utlendingsnemnda (UNE), sier Thorsvik.
UNE er et uavhengig organ som behandler klager i saker som først har vært behandlet i UDI. De aller fleste sakene behandles skriftlig uten nemndsmøter og avgjøres av en nemndleder. Det er ikke mulig å klage på UNE sine vedtak.
– Vi har allerede på plass en bestemmelse som gjelder beskyttelse eller vern mot retur på grunn av skifte av eller frafall fra religion. Slike saker behandles nå i nemndsmøter der hovedregelen er personlig oppmøte. Vi foreslår at seksuell legning skal likestilles som et vurderingstema på lik linje med dette, sier Thorsvik.
Hun påpeker at det er et grunnleggende prinsipp å få lov til å uttale seg om saken sin før man dømmes.
– I tillegg vil det føre til at saken blir opplyst så godt som mulig. Det handler om rettssikkerheten til skeive asylsøkere, sier Thorsvik.
Og legger til:
– Det er også alt for få nemndsmøter generelt på utlendingsrettens område, og Regjeringen foreslår nå også å kutte i nemndsbehandling i UNE i statsbudsjettet.
Frp frykter at flere vil misbruke en slik åpning
Erling Wiborg er Frps innvandringspolitiske talsmann kommenterer saken på vegne av partiet:
– Frp er skeptisk til dette forslaget. Jeg forstår intensjonen, men det vil i praksis være veldig vanskelig å kunne dokumentere og etterprøve om det er et ekte og langvarig forhold, og dermed kunne misbrukes. Så jeg er redd for at å myke opp vil kunne gjøre det enklere for folk som ønsker å snike noen inn noen som i utgangspunktet ikke har rett på familiegjenforening, sier Wiborg til Utrop.
Wiborg sier at skeive i muslimske land ofte er sårbare, men at dette også gjelder flere.
– Men det er det også om du for eksempel er jøde, kristen, eller fra en annen gruppe og trenger beskyttelse. Vi må ha en helhetlig vurdering og sørge for at de som har mest behov for beskyttelse er de som får det, sier han.
– Blir det ikke da i prinsippet andre regler for heterofile og homofile, som ikke har anledning til å dokumentere et forhold?
– Familiegjenforening gjelder de som ønsker å bo sammen uten å selv ha behov for beskyttelse. Hvis en partner selv er forfulgt, har vedkommende da anledning til å søke om asyl i Norge på egenhånd.
– Vi har jobbet for dette i over seks år
Bassel Hatoum er styreleder i Skeiv Verden; en interesseorganisasjon for LHBTIQ+ personer med minoritetsbakgrunn.
– Dette er en sak som vi har jobbet for politisk i over seks år og vi er utrolig glade for at dette nå blir løftet opp i Stortinget.
Dersom saken går gjennom i Stortinget, ønsker Hatoum å bidra i det videre arbeidet med å utføre det nye regelverket.
– Hva betyr dette for skeive flyktninger og innvandrere?
– Det er et viktig skritt på veien for det som for mange er en glemt gruppe i samfunnet. Det betyr også i praksis at skeive endelig kan bli reelt likestilte med ikke-skeive i familiegjenforeningssaker, sier han.
Han forteller at Skeiv Verden har møtt mange par som ikke får innvilget familiegjenforening på grunn av det han mener er et diskriminerende system med krav som i praksis ikke kan oppnås. Som for eksempel at skeive par ikke kan gifte seg i land der det er ulovlig å være skeiv.
– Mange skjuler legningen sin for myndigheter
– Hvordan er deres inntrykk av skeive flyktningers møtet med norske myndigheter?
– Vårt inntrykk er at norske myndigheter ikke tar nok høyde for forholdene som ligger til grunn for det å være skeiv andre steder. Og at de i UDI-intervjuene ikke tar hensyn til at dette er kulturelt betinget.
Hatoum sier at skeive som kommer fra ikke-vestlige kulturer ofte ikke passer inn i de kategoriene vi opererer med i Norge, og at de har problemer med å uttrykke sin legning og identitet. Da blir det vanskelig å svare på standardiserte spørsmål.
– Mange internaliserer også homofobien de har opplevd og fortrenger deler av sin seksualitet. De har også erfaring i å skjule legningen sin for autoriteter og myndigheter, sier han.
Han forteller også om de som ikke klarer å snakke om legningen sin før de har vært i Norge i en lengre periode.
– I noen saker, ser vi at de oppgir andre grunner til å flykte som hovedårsak. Og at det først er når de har fått avslag og risikerer å bli sendt tilbake til landet de flyktet fra at de sier at de skeive og at det vil utgjøre en risiko for dem. Vi ønsker at man da blir trodd, sier Hatoum og tilføyer:
– Risikoen er at de flykter til andre land i Europa og at vi, ved vårt rigide regelverk, driver sårbare skeive på en ny flukt.
– Hvordan arbeider dere for å skape trygghet for skeive flyktninger?
– Det viktigste vi gjør er å tilby trygge møteplasser der folk kan komme og være hele seg, fullt ut. Dette hjelper mange med å akseptere seg selv og styrker en gruppe som ofte føler seg glemt og helt alene. Vi er de eneste som tilbyr dette til denne målgruppen over hele landet.
Han sier at Skeiv Verden tilbyr veiledning blant annet i regelverket, og i saker der medlemmer trenger rettshjelp kobler på samarbeidsorganisasjoner og jurister for støtte. De tilbyr også støttesamtaler og terapeutisk oppfølging og har flere ansatte psykologer.
– Mange har vært gjennom store psykiske belastninger allerede, og opplever i tillegg at deres partner er i utrygghet i hjemlandet. Dessuten er det mange som sliter med minoritetstress i Norge eller har det vanskelig på asylmottaket, sier Hatoum.
Skeiv Verden reiser også rundt i Norge og holder foredrag og kurs om kjønn og seksualitetsmangfold på asylmottak og introprogram over hele landet.
– På den måten møter vi også de skeive som bor på mottakene og kan koble dem på våre aktiviteter. Vår erfaring med å holde foredrag på mottak er at vi som er en dobbel minoritet selv, ofte blir møtt med større grad av troverdighet enn de som representerer majoritetsbefolkningen.
SV støtter forslaget
Grete Wold, er innvandringspolitisk talsperson i SV kommenterer saken på vegne av partiet:
– SV støtter forslaget om bedre rettigheter for likekjønnede par som søker familiegjenforening. Vi vet at det ikke er mulig å gifte seg med en av samme kjønn i mange land, og mange flykter også for å kunne være sammen. Da må vi styrke retten til familieliv må styrkes i alle asyl- og flyktningsaker.
Hun beskriver at SV jobber for at det skal bli enklere for asylsøkere og flyktninger å forklare sakene sine for utlendingsmyndighetene i nemndsmøter.
– Nå får ekstremt få muligheten til det. Det gjør at den strenge praksisen går på bekostning av rettssikkerhet og likeverd, og det må vi gjøre noe med.
– UDI tror ikke alltid på skeive flyktninger
Anette Hassel er psykologspesialist i Flyktninghelseteamet i Trondheim kommune, og har jobbet i det IMDi-støttede prosjektet Tilhørighet i to år. Prosjektet har vært i kontakt med ca 30 flyktninger og asylsøkere som har seksuell legning som hovedårsak til flukt. Hun har også skrevet artikkelen Skeive flyktninger – en dobbel minoritet i tidsskrift for norsk Psykologiforening.
Her beskriver hun at flere skeive flyktninger har fortalt til terapeuter at de har blitt utsatt for fryktelige opplevelser i hjemlandet, men også i Norge.
– Mange føler ikke tilhørighet i noen miljøer, verken blant det skeive norske majoritetsmiljøet eller i egne minoritetsmiljøer, sier Hassel til Utrop.
Hun sier at i mottakene og på introduksjonsprogrammet, møter de ofte mennesker med samme landbakgrunn. For en del flyktninger er dette kulturer med strenge æreskodekser og omfattende sosial kontroll.
– Og da opplever de noe av det samme om igjen som de har flyktet fra, som mobbing og utestengelse. Mange er også redde for at familien i hjemlandet skal høre om legningen deres. Det er derfor viktig å jobbe med holdninger innad i minoritetsmiljøer.
– Du skriver også at skeive flyktninger blir utsatt for ekstra belastninger i asylintervjuene hos UDI?
– Ja, vi har erfart at UDI ikke alltid tror på skeive flyktninger som forteller at de flykter på grunn av seksuell legning. Og at de også blir innkalt til nye intervjuer etter at de er bosatt, der UDI betviler oppholdsgrunnlaget.
– Hvorfor blir de ikke trodd?
– De har problemer med å uttrykke sin seksuelle legning på en åpen måte og innenfor vår vestlige norm, noe som forventes i intervjuene. De opplever mye skam og er vant til å fremstille seg selv på en negativ måte. Ofte mangler de vokabular om LHBTIQ+, noe som også er krevende for tolkene. Da blir det vanskelig å fremstå som troverdig.
– Krevende å vurdere troverdighet rundt seksuell orientering
Ness kommenterer artikkelen til Hassel på vegne av UDI
– Det å vurdere troverdigheten til søkerne når det gjelder seksuell orientering, er krevende. I intervjuet, som normalt varer en hel dag, må vi vurdere om den informasjonen søkeren gir er troverdig, eller om det gis motstridende opplysninger. Vi vurderer om vedkommende virker å ha et reflektert forhold til det å være homofil.
– Samtidig er vi klar over at dette er svært private forhold som det kan være vanskelig for søkere å snakke om. Vi har dyktige intervjuere som har fått omfattende opplæring i å håndtere slike saker. Vi har innhentet innspill til intervjuveiledningen vår fra FRI og LHBT-senteret.
